Salome Zurabisjvili

Zurabisjvili ble født i Paris. Hennes bestefar Ivane Zurabisjvili var politisk aktiv og flyktet til Istanbul noen få dager før Sovjetunionen invaderte Georgia i 1921. Tre år senere kom Zurabisjvili-familien til Paris.

Etter å ha fullført studiene i internasjonal politikk ved L'Institut d'études politiques de Paris i 1972, fortsatte hun på masterstudier ved Columbia universitetet i USA. I 1974 avbrøt hun studiene for å begynne i det franske utenriksdepartementet. Hennes diplomatiske karriere toppet seg da hun i 2003 ble utnevnt til ambassadør i Georgia. Hennes virke som fransk ambassadør sammenfalt med Roserevolusjonen i Georgia; de fredelige massedemonstrasjonene mot valgfusket i parlamentsvalget i 2003, som endte med at den daværende presidenten Eduard Sjevardnadze måtte gå av. Mikheil Saakasjvili ble valgt til ny president i januar 2004.

Den nye presidenten i Georgia ønsket at Salome Zurabisjvili med hennes georgiske bakgrunn og internasjonale erfaring skulle bli ny georgisk utenriksminister. Frankrike og Georgia ble enige om formalitetene, og den 18. mars 2004 ble Zurabisjvili innsatt som utenriksminister i statsminister Zurab Zjvanias reformregjering. Hun ble dermed den første kvinnelige utenriksministeren i Georgias historie.

Zurabisjvili var ansvarlig for forhandlingene som førte fram til at Russland avviklet sine militærbaser i Georgia. En avtale ble undertegnet mellom Zurabisjvili og Russlands utenriksminister Sergej Lavrov i mai 2005. Etter at Zurabisjvili samme høst havnet i en ordkrangel med ledende medlemmer av parlamentet, fikk hun 19. oktober sparken som utenriksminister.

Allerede den påfølgende måneden lanserte Zurabisjvili sitt eget politiske parti, Georgias vei, men klarte de kommende årene ikke å mobilisere nok velgere til å bli innvalgt på lokalt eller nasjonalt nivå. I 2010 forlot hun politikken.

Hun forsøkte seg på comeback ved å stille som kandidat i det georgiske presidentvalget i 2013, men den georgiske valgkommisjonen nektet å registrere henne på grunn av hennes doble fransk-georgiske statsborgerskap.

I 2016 lyktes det Zurabisjvili å bli valgt inn i det georgiske parlamentet som en uavhengig kandidat fra en enmannskrets i Tbilisi.

I 2018 gjorde Zurabisjvili et nytt forsøk på å bli georgisk president. Denne gangen ble hun støttet av regjeringspartiet Den georgiske drømmen. Med hårfin margin fikk hun flest stemmer i den første valgomgangen den 28. oktober. Da ingen av kandidatene oppnådde 50 prosent av stemmene, måtte en ny valgomgang holdes for de to kandidatene som hadde fått flest stemmer i første valgomgang. Regjeringspartiet og dets støttespillere gikk tungt inn for å støtte henne både økonomisk og politisk. Blant annet annonserte regjeringen at rundt 600 000 småspareres banklån ville bli slettet etter andre valgomgang av en veldedighetsorganisasjon opprettet av regjeringspartiets store sponsor og landets tidligere statsminister, milliardæren Bidzina Ivanisjvili. Dette ble av mange kritisert for å være et forsøk på å bestikke velgerne. Salome Zurabisjvili vant andre valgomgang 28. november klart. Hun fikk nærmere 60 prosent av stemmene, mens motstanderen, den tidligere utenriksministeren Grigol Vasjadze, fikk litt over 40 prosent.

Zurabisjvili tiltrådte som president 16. desember 2018 i en seremoni på slottet i byen Telavi, vel ni mil nordøst for hovedstaden Tbilisi. Hun ble dermed landets første kvinnelige president. Georgia hadde ikke hatt en kvinnelig statsleder på 773 år. Forrige gang en kvinne ledet landet var da dronning Rusudan, datter av dronning Tamar, styrte Georgia fra 1223 til 1245.

Endringer i Georgias grunnlov har ført til færre fullmakter og et mindre budsjett for presidentembetet. Neste president vil ikke bli folkevalgt, men valgt av et valgkollegium. Zurabisjvilis presidentperiode går fram til 2024.

Zurabisjvili har fortsatt Georgias politiske kurs med framtidige medlemskap i EU og NATO som øverste prioritet.

• Georgias historie
• Georgias samtidshistorie