SART (skipsradiosystem)

Dette var den første type SART som ble introdusert og påbudt av IMO. Denne responderer på radarsignaler fra skip og fly i nærheten. Den tekniske standarden krever at den skal operere i X-båndet (3 cm bølgelengde / 9,2 – 9,5 GHz), som er samme bølgelengde som IMO stiller til skipsradarer. Når SARTen mottar en radarpuls fra et skip vil den straks starte sending av pulser i et bestemt tidsmønster. På radarskjermer på skip eller fly som er med i søket vil dette vises som 12 prikker (eller sektorbuer) som er separert fra hverandre med 0,64 nautiske mil (nm), og vil følgelig strekke seg i en smal sektor på ca. 7 nautiske mil fra havaristen. På korte avstander vil ekkoet fra transponderen bli bredere, og på avtstander mindre enn ca. 1 nm vil målet se ut som sirkler. Sendereffekten er på 400 mW, og rekkevidden vil typisk være ca. 8 nm fra et skip hvor radaren er plassert 15 meter over havflaten. Fra helikopter og fly vil rekkevidden være betydelig lengre – typisk i overkant av 30 nm. Radarbasert SART vil ikke kunne fanges opp på S-band radar (10 cm).

Fra 2010 ble de internasjonale kravene til SART forandret, slik at den tradisjonelle radarbaserte SARTen kunne byttes ut med en type basert på AIS. Dette medførte at nødsignalet kunne vises direkte som et standardisert symbol i et elektronisk kartsystem (ECDIS). Prinsippet for denne typen SART er at enheten sender en melding på VHF-båndet om kjenningssignal og posisjon. Posisjonen kommer fra en innebygget GPS-mottager i enheten. Utsendt effekt er 1 W, og frekvensen er som for andre AIS-enheter, 161,975 MHz og 162,025 MHz. Enheten sender åtte meldinger hvert minutt, for å øke sannsynligheten for at skip eller fly i nærheten vil kunne motta meldingen. Meldingen vil kunne detekteres på både klasse A og B AIS. Rekkevidden vil typisk være ca. 10 nm fra et skip og helt opptil 130 nm fra et fly i 20 000 fots høyde.

SART enhetene er oftest plassert på brua på skip, gjerne ved siden av dør ut til dekk, slik at de skal være lett å bringe med seg til flåte- eller livbåtstasjon. I en nødsituasjon vil enheten bli tatt med i livbåten eller flåten, og forsøkt anbrakt så høyt som mulig, for å øke rekkevidden. Testing av utstyret er en del av skipets faste rutiner, og batteriene skal byttes ut med spesifiserte mellomrom.

• GMDSS
• nødpeilesender
• radar
• AIS

Kjerstad, N., 2022. Elektroniske og akustiske navigasjonssystemer. Fagbokforlaget