Sør-Korea

Sør-Korea har et rikt dyre- og planteliv typisk for temperert klima. Omtrent 70 prosent av landarealet i Sør-Korea utgjøres av fjell; høye og spisse fjell mot Østhavet og lavere fjell og åser mot Gulehavet. Rikelig med elver som renner fra fjellene i øst gir gode muligheter for rismarker og annen jordbruk.

Landet har fire distinkte årstider, med varm og fuktig sommer og kjølig vinter. Normalt varierer temperaturen mellom 34 °C på varmeste sommerdag til –15 °C den kaldeste vinterdag. Det er regntid fra slutten av juni til august.

Miljøvern har blitt lite prioritert under den raske industrialiseringen, noe som har ført med seg utfordringer knyttet til avskoging, sur nedbør og forurenset grunnvann. Bevisstheten rundt klimautfordringer er økende, og president Lee Myung-bak (2008–2013) hadde grønn vekst som en av sine merkesaker.

• Les mer om Sør-Koreas geografi, klima i Sør-Korea og plante- og dyreliv i Sør-Korea.

Sør-Korea er med sine 50 millioner innbyggere et av Asias tettest befolkede land. Befolkningen er etnisk homogen, og består av koreanere, et mongolsk blandingsfolk som innvandret i forhistorisk tid. Bosetningen er konsentrert til kystområdene og lavlandsområdene i vest og sør, mens spesielt nordøstkysten er relativt tynt befolket.

91 prosent av befolkningen er (2011) bosatt i byer og tettsteder. Hovedstaden Seoul med 9 774 000 innbyggere (2015) har alene nærmere en femtedel av landets befolkning og er blant de største byene i Asia.

Den religiøse tradisjonen har vært sjamanisme og dyrking av naturen. Fra Kina kom buddhismen og konfutsiansk tenkning. Senere har også kristendommen bredt om seg, og mange er katolikker og protestanter.

Nasjonalspråket er koreansk, som skrives med et eget alfabet (hangul). Bruken av kinesiske skrifttegn (hanja) har vist stadig avtagende tendens til fordel for det hjemlige alfabetet.

• Les mer om Sør-Koreas befolkning.

Etter forfatningen av 1987 er Sør-Korea en enhetsstatlig, presidentstyrt republikk (kalt den sjette republikk). Statsoverhodet og den reelle politiske leder, presidenten, velges i allmenne valg for fem år. Presidenten kan ikke gjenvelges, en bestemmelse som reflekterer landets erfaringer med maktmisbruk og korrupsjon.

Lovgivende makt er lagt til nasjonalforsamlingen (Kuk Hoe), valgt i allmenne valg for fire år.

Koreansk politikk er personpreget, og partiene er løse koalisjoner. Sør-Korea fikk sin første kvinnelige president i 2013, da den konservative Park Geun-hye, som representerer Saenuri-partiet, ble Sør-Koreas ellevte president. I 2017 overtok Moon Jae-in presidentvervet.

Sør-Koreas forsvarspolitikk er basert på et tett samarbeid med USA. Det er 29 000 amerikanske soldater stasjonert i Sør-Korea, en helt sentral faktor i landets forsvarspolitikk. Som et svar på Nord-Koreas atomprogram har Sør-Korea sammen med USA, Japan, Russland og Kina deltatt i sekspartsforhandlinger med Nord-Korea siden 2003. Forhandlingene har imidlertid gitt sparsomme resultater.

Sør-Korea er medlem av FN (fra 1991) og FNs særorganisasjoner, blant annet Verdensbanken; for øvrig av blant annet Verdens handelsorganisasjon (WTO) og APEC.

• Les mer om Sør-Koreas politiske system og Sør-Koreas forsvar.

Den koreanske sivilisasjonen strekker seg langt tilbake. I 57 fvt. ble flere mindre kongedømmer samlet under «det forente Silla» (57 fvt.–935). Under det påfølgende dynastiet, Goryeo (918–1392), blomstret handelen, og navnet Korea ble tatt i bruk. Under Joseon-dynastiet (1392–1897) ble de ytre grensene av i dag utformet, og hovedstaden flyttet til dagens Seoul. I 1910 ble Korea annektert av Japan.

Delingen av Korea skjedde i etterkant av andre verdenskrig. Da Japan kapitulerte 15. august 1945, rykket sovjetiske styrker inn i det som siden skulle bli Nord-Korea, mens amerikanske styrker gikk i land fra sør og bidro til opprettelsen av Sør-Korea. I 1950 brøt det ut krig mellom landene (se Koreakrigen). Etter tre år med harde kamper, enorme ødeleggelser og millioner av falne, ble det fremforhandlet en våpenstillstandsavtale omtrent ved den opprinnelige grensen.

Demokratiet i Sør-Korea har vært skjørt, og etter statskupp både i 1961 og 1979, var landet styrt av autoritære, militærdominerte regimer. Langsomt vokste det frem en demokratibevegelse med bred støtte i folket, og i 1993 ble for første gang en president uten militær bakgrunn valgt i direkte valg.

Forholdet til Nord-Korea har vært anspent siden Koreakrigen, med sporadiske provokasjoner og mindre sammenstøt. Tidligere president Kim Dae-jung (1925–2009) forsøkte med sin «solskinnspolitikk» å få i stand konstruktive samtaler med Nord-Korea. I 2008 ble den konservative Lee Myung-bak valgt som Sør-Koreas tiende president. Han la seg på en tøffere linje overfor regimet i nord. Det har økt spenningen mellom de to landene.

• Les mer om Koreas historie og Sør-Koreas historie.

Etter Koreakrigen var Sør-Korea et av verdens fattigste land. Fruktbare jordbruksområder i sør var blitt lite utviklet under den japanske okkupasjonen av Korea (1910–1945), og ødeleggelsene etter krigen var enorme.

Militærdiktatoren Park Chung-hee, som styrte fra 1961 til 1979, innførte en politikk der økonomisk vekst ble førsteprioritet. Det ble investert i oppblomstrende konglomerater (konsern med flere ulike typer virksomhet, kalt chaebol på koreansk). Disse ble instruert av regimet og fikk konkrete krav til eksport. Slik vokste blant annet Samsung og Hyundai frem. Frem til 1990-tallet hadde Sør-Korea verdens raskeste økonomiske vekst, noe som ofte blir kalt mirakelet langs Han-elven (den store elven som renner gjennom Seoul).

På grunn av sin åpne økonomi fører Sør-Korea en aktiv frihandelsavtalepolitikk. Norge inngikk avtale gjennom EFTA i 2006, og Sør-Koreas avtale med EU trådte i kraft i 2011. Kina er Sør-Koreas viktigste handelspartner. Forhandlinger med Japan preges av historiske spenninger, og i senere tid har en grensekonflikt om en liten klippeøy i Japanhavet kalt Dokdo (Takeshima på japansk) ytterligere forsuret forholdet.

• Les mer om økonomi og næringsliv i Sør-Korea og mynt, mål og vekt i Sør-Korea.

Sør-Korea deler sin tradisjonelle kultur med Nord-Korea. Den geografiske beliggenheten, som en bro mellom gigantene Kina og Japan, har ført til at Korea har blitt influert av sine naboer, og vært et viktig forbindelsesledd mellom dem. Korea har likefullt utviklet sin egen distinkte kultur. Buddhismen og konfutsianismen preger de tradisjonelle kulturelle uttrykksformer.

Etter delingen ble det satset stort på teater. Teaterkunstnerforeningen ble opprettet i 1947 og nasjonalteateret i 1950. Under Koreakrigen trakk teaterkunstnerne seg bort fra Seoul, men de kom tilbake da krigen var over i 1953. I 1960-årene vokste det frem en rekke grupper og kompanier som blant annet spilte drama av absurdistene. «Det ambisiøse dramasenter» ble åpnet i 1962, men det ble mer amerikansk dramatikk enn nyskrevet koreansk. Etter 1970 har både teater og dans vært preget av en søken tilbake til koreanske røtter og identitet.

I senere tid har koreansk populærkultur, inkludert TV-drama, film og popmusikk (k-pop), blitt en viktig eksportartikkel. Dette fenomenet er kalt «den koreanske bølgen», eller «hallyu» på koreansk.

Sør-Korea har et stort mediemangfold, med 122 nasjonale aviser og fem nasjonale kringkastingsnettverk. Rundt 70 prosent av husholdningene har bredbånd. Pressen er en av de frieste i Asia, men har opplevd en klar tilbakegang etter at Lee Myung-bak ble president i 2008.

Utdanning sees som helt avgjørende i Sør-Korea, og konkurransen for å komme inn på de mest prestisjetunge universitetene er ekstremt høy. Det er vanlig med privatundervisning ved siden av skolen, og arbeidspresset er enormt, særlig for videregående skoleelever.

• Les mer om skole og utdanning i Sør-Korea, kunst i Sør-Korea, musikk i Sør-Korea og litteratur i Korea.

Norge og Sør-Korea har et godt bilateralt forhold, med over 50 år med diplomatiske forbindelser. Daværende statsminister Jens Stoltenberg gjestet i mars 2012 toppmøtet om atomsikkerhet i Seoul, og den daværende sørkoreanske presidenten Lee Myung-bak var på offisielt besøk i Norge i september 2012.

Sør-Korea er Norges nest største handelspartner i Asia, og forholdet er dominert av skipsbygging og offshoreindustri, samt eksport av fisk som fersk laks og makrell.

Fiskeeksporten har økt de siste årene som et resultat av frihandelsavtalen mellom EFTA-landene og Sør-Korea. Andre sentrale satsningsområder for norsk næringsliv i Sør-Korea er helse, akvakultur, medisin, forsvar, samt nano- og bioteknologi.

Sør-Korea er representert i Norge ved sin ambassade i Oslo, mens Norge er representert i Sør-Korea ved sin ambassade i Seoul og konsulat i Pusan.

• FN-sambandet om Sør-Korea
• Utenriksdepartementets landsider om Sør-Korea
• BBCs landside om Sør-Korea
• CIA World Factbook om Sør-Korea