South Dakota, forkortet SD og S.Dak.
Plassering
Sør-Dakota er en delstat i USA som grenser til Nord-Dakota i nord, Minnesota og Iowa i øst, Nebraska i sør, Wyoming og Montana i vest. Delstaten har et areal på 199 743 km2 og har 886 667 innbyggere (US Census, 2020). Hovedstaden er Pierre.
Navnet Dakota er etter sioux-folket dakota, og betyr 'venn, våpenfelle'. Sør-Dakota er også kjent som The Coyote State, 'Coyotestaten', da prærieulven – coyoten – var meget vanlig her.
Elven Missouri renner fra nord til øst og deler Sør-Dakota i to. Øst for elven er landskapet jevnet ut av tidligere isbreer; vest for elven preges det ikke-glasiale landskapet av vind- og vannerosjon. Lengst i vest finnes delstatens mest karakteristiske særpreg i Black Hills, en fortsettelse av Rocky Mountains, og hever seg i gjennomsnitt cirka 900 meter over det omkringliggende slettelandet. Høyeste punkt er Harney Peak med 2207 meter over havet, som også er det høyeste punkt i Nord-Amerika øst for Rocky Montains.
Black Hills er et av de få skogkledde områdene i delstaten. Her ligger det berømte Mount Rushmore National Memorial. Sørvest for Black Hills ligger Badlands med sine karakteristiske kløfter og klipper formet av vind, regn og oversvømmelser. Området er gjort til nasjonalpark. Øst for Missourielven består landskapet for det meste av et bølgende slettelandskap dekket med fruktbar moreneleire. Tidligere var disse slettene dekket av kort gress, i dag er områdene dyrket opp.
Opprinnelig var Sør-Dakota befolket av siouxfolk. I dag er 9 prosent av befolkningen etterkommere av disse. Av den øvrige befolkningen er 80,8 prosent regnet som hvite, 4,6 prosent hispanic og 2,5 prosent svarte (US Census, 2020). Mange av innbyggerne er av norsk avstamning.
I 2010 bodde 56,7 prosent i byer eller bymessige strøk. Største byer er Sioux Falls, Rapid City og Aberdeen. Statsuniversitet finnes i Vermillion. De største kirkesamfunnene er lutheranerne, dernest den romersk-katolske kirke og metodistene. Sør-Dakota sender to senatorer og én representant til kongressen.
Økonomien er hovedsakelig basert på jordbruket, som også danner grunnlag for næringsmiddelindustri, handel og servicenæringer. 4/5 av arealet utnyttes i jordbruksproduksjonen. Viktigste jordbruksprodukter er rug, solsikkefrø, linfrø, havre, hvete, mais og bygg. Husdyrholdet omfatter særlig storfe, sauer og svin. Melkeproduksjon foregår særlig i nordøst.
Det meste av mineralforekomstene i Sør- Dakota finnes i Black Hills. Sør-Dakota er betydelig gullprodusent. For øvrig finnes næringsmiddelindustri, maskin- og elektroteknisk industri og turisme. Langs Missouri ligger flere dammer som er hovedkilde til elektrisk kraft.
Sør-Dakota stod i 2021 for en kvart prosent av USAs samlede brutto nasjonalprodukt, noe som var fjerde minst av statene i USA (U.S. Department of commerce, 2021).
Oktober 2022 var den sesongjusterte arbeidsledigheten i Sør-Dakota på 2,4 prosent, mot 3,7 prosent på landsbasis. Dette var en nedgang fra 3,0 prosent året før og toppnoteringen på 8,8 prosent i april 2020 (Bureau of Labor Statistics, 2022).
De første menneskene ankom området som er dagens Sør-Dakota for om lag 11 000 år siden. Dette var asiatiske folkegrupper som innvandret over Beringstredet. Senere innvandret også folkegrupper fra Sør-Amerika langs Missouri-elven. Amerikanske urfolk som sioux-folket Dakota, Cheyenne, Arikara, Ponca og Lakota preget området i tiden før europeiske nybyggere ankom området.
Sør-Dakota kom med i den amerikanske unionen ved Louisiana-kjøpet i 1803. Dakota-territoriet ble opprettet i 1861, og i 1889 ble det delt i statene Sør- og Nord-Dakota. Den viktigste befolkningsøkningen kom som resultat av store gullfunn i Black Hills sist i 1870-årene.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.