Runar Schildt

Som novellist slo Schildt igjennom med samlingene Den segrande Eros (1912) og Asmodeus och de tretton själarna (1915), som med sin ironiske stil viser innflytelse fra Hjalmar Söderberg. En dypere menneskeskildring spores i fortellingene Regnbågen (1916) og Rönnbruden (1917). Han skrev i alt 33 noveller, hvorav 25 kom i bokform i hans levetid. Best er nok novellesamlingen Häxskogen (1920), især tittelnovellen, og fortellingen Armas Fager (også 1920).

Av hans skuespill må nevnes Den stora rollen (1923) og Galgmannen (1922), som blant annet har hatt suksess i Norge. Hans skuespill varierer novellenes motiver og gir uttrykk for den samme stemning av vemod og skjebnetung resignasjon.

Schildt ble 20 år gammel amanuensis ved universitetsbiblioteket i Helsingfors, ble senere regissør ved Svenska Teatern i Helsingfors og hadde en ledende stilling i Holger Schildts förlag.

Runar Schildt tok til slutt sitt eget liv. Han var far til reiseskribenten og kunsthistorikeren Göran Schildt.

Flere av hans arbeider har blitt filmatisert, ikke minst Galgmannen; hele tre ganger: i 1945, 1969 og 1983.

• Finlands litteratur

• biografi, Biografiskt lexikon för Finland
• biografi, Svenska Litteratursällskapet i Finland