Rikslønnsnemnda

Nemnda skal behandle interessetvister som ikke blir løst ved mekling, dersom partene i fellesskap bringer tvisten inn for den. Dette kalles frivillig lønnsnemnd.

Nemnda behandler også saker der stortinget mener en arbeidstvist skal skje ved tvungen lønnsnemnd. Det fins ikke hjemmel for tvungen lønnsnemnd i lønnsnemndloven, og Stortinget må derfor vedta en egen særlov eller provisorisk anordning om tvungen lønnsnemnd i den enkelte tvist. Det fastsettes da vanligvis at Rikslønnsnemnda skal behandle også den tvisten.

Rikslønnsnemnda har sete i Oslo. Rikslønnsnemnda skal ha en leder og åtte andre medlemmer. Blant dem skal det være to medlemmer fra hver av partene utpekt for den enkelte sak(til sammen fire skiftende og fem faste medlemmer). Bare ett av de partsoppnevnte medlemmene på hver side har stemmerett i saken. Av tjenestemannsloven framgår det at i saker i statlig sektor skal ett medlem representere tjenestemannsinteresser, og ett medlem skal representere statens interesser.

Nemndas avgjørelser treffes med alminnelig flertall og har samme virkning som en tariffavtale.

Rikslønnsnemnda, som opprinnelig ble kalt Lønnsnemnda, ble oppnevnt i 1952. Nemnda ble først opprettet ved provisorisk anordning av regjeringen i London 15. september 1944 (under andre verdenskrig). Den første lønnsnemndloven ble vedtatt 19. desember 1952.

Den opprinnelige lønnsnemndloven av 1952 hadde en bestemmelse om at tvister som skulle behandles av lønnsnemnd, kunne bli henvist til lønnsnemnd i en meklingskrets. Dette skjedde imidlertid aldri, og bestemmelsen om slike kretsvise lønnsnemnder ble derfor ikke videreført i loven av 2012.

Forskjellene mellom den gamle loven og den nåværende loven er ellers mest språklige og redaksjonelle.

• arbeidstvist
• lønnsnemnd
• tariffavtale

• Lønnsnemndloven (Lovdata)