Rennebu kirke – Store norske leksikon

Rennebu kirke er en trekirke på Voll i Rennebu kommune i Trøndelag. Det er den eldste av landets tre Y-formede kirker. Kirken hører til Rennebu sokn i Nidaros bispedømme, og forvaltes av Rennebu kirkelige fellesråd. Kirken sto ferdig i 1669, og har 302 sitteplasser. Den har vernestatus som «automatisk listeført (1650–1850)».

Kirken ble restaurert i 1870- og 1880-årene med legging av inn- og utvendig panel og takskifer. I 1952 ble det innvendige panelet fjernet. Arkitekt John Tverdahl var ansvarlig for det siste restaureringsarbeidet.

Kirkestedet

Rennebu kirke ligger i Vollagrenda i den øvre delen av Orkdalen. Den tidligere kirken på stedet var en stavkirke. Gjenbrukte dekorerte deler fra kirken er datert til første halvdel av 1200-tallet.

Den nye kirken ble bygd med Y-formet grunnplan, der skipet er delt i to skrånende deler som vender mot det østvendte koret i den tredje armen. Over korsmidten ble det reist en takrytter, og ved østenden av koret er det senere føyet til et sakristi.

Menigheten begynte å samle inn materialer flere år før byggingen. En dendrokronologisk undersøkelse viser at en av veggstokkene er felt i 1660. Byggmester var Ole Jonsen Hindrum.

Kirkebygget

Veggene er av laftet furutømmer. Innvendig ser det ut til at de opprinnelig sto uten kledning. De utvendige veggene var heller ikke kledd, bare tjæret. Senere ble kirken kledd med sulagte bord.

Hovedinngangen er i den sørvestre armen. Det er også inngang i den nordvestre armen, men det er usikkert om det alt fra starten av var innganger begge steder. I en bygningsbeskrivelse fra 1669 inngår «en dobbelt Dør for Kirken», som kan ha vært en dør med utvendig kledning i den sørvestre korsarmen. Beskrivelsen angir også en dør til koret, som det synes å være spor etter i sørveggen.

I kirken er det oppbevart et enkelt dørblad med buet overdekning. Dørbladet har gangjern og ring som kan være fra 1600-tallet. Foran portalene var det våpenhus. Omkring 1676 blåste taket av på et av våpenhusene, og i perioden 1700–1703 var korets våpenhus i dårlig stand.

I kirken var det bare få og relativt små vindusåpninger. Glassene var festet med bly, en svært sårbar konstruksjon. Alt i 1670 måtte man sette i stand vinduer som «vare af Storm Sønder blæste».

Grunnmuren under kirken krevde totalt 124 lass stein. Gulvet var av planker festet til gulvbjelkene, og kjelleren under gulvet ble brukt som gravsted. I forbindelse med arbeider i kirken i 1930-årene ble det funnet både kister og materialer fra den tidligere stavkirken. Over kirkerommet ligger de opprinnelige takbjelkene, men det var først i 1672 at det ble lagt loftsgulv over skipet og over krysset. I koret ble det satt opp en hvelving av tre, festet til to langsgående bjelker. Samme år ble det betalt for «loftet over kirken» og «hvælvingen over koret».

Tak og takrytter

Saltakene har hele tiden vært understøttet av åser og sperrer. Trolig var takene tekket med bord. I begynnelsen av 1700-tallet var takene i dårlig stand og trengte ny tjære. På et maleri av Rennebu kirke fra 1852 ser det ut til at det er bord på takene, og at det er festet spir til gavlene. Til kirken hører en vindfløy med årstallet 1714.

Den sterkt ombygde takrytteren hadde opprinnelig et underbygg av bindingsverk med utvendig bordkledning. Under hver av forbindelsene til de tre korsarmene sto det tidligere to stolper som kan ha vært del av en understøttelse. Hetten var understøttet av sperrer og midtmast og tekket med bord. I 1670 ble takrytteren tjæret. Til hetten var det festet en spirstang med dekorasjoner. Beskrivelsen fra 1669 oppgir kopper til «knappen» og «fløyen». Hetten i dag har spir med kule og utsmidde ornamenter som kan stamme fra den opprinnelige takrytteren.

Interiør og inventar

Med sine nakne tømmervegger, bevarte inventardeler og rekonstruerte blyglassvinduer gir det nåværende kirkerommet et godt stykke på vei inntrykk av hvordan det opprinnelig så ut. Men med korskillet som nå er fjernet, framsto nok koret i langt sterkere grad som en egen del av rommet.

Sentralt i koret var et murt alter som også inngår i beskrivelsen fra 1669. Den opprinnelige altertavlen kom fra den tidligere kirken. Ifølge beskrivelsen hadde man «Gjort den gamle Altertafle færdig». Den eksisterende altertavlen er datert til 1672 og er et arbeid av Olle Bildsnieder. Storfeltet har et maleri av nattverden. På sidene er det rikt dekorerte fløyer, og øverst har tavlen en brutt gavl med den seirende Kristus som figur.

En sølvkalk, der stetten er datert til 1623, fulgte med fra den tidligere kirken. Fra Rennebu kirke stammer dessuten en gammel messehagel av rød silke med blått kors.

I koret sto en skriftestol med dør og knefall, omtalt i et regnskap for perioden 1718–1721. I kirken har det også stått en middelaldersk brudebenk med rike utskjæringer på ryggen og sidene. Den kan ha vært i bruk på 1600-tallet. En annen kostbarhet i kirken er et krusifiks fra 1200-tallet.

Det er usikkert om det opprinnelig var et markert skille mellom koret og skipet, for en del av oppdraget til Olle Bildsnieder i 1672 var å lage «skillerum mellem koret og kirken».

Fra starten kan prekestolen ha vært plassert ved hjørnet mellom koret og den sørvestre armen av skipet. Over stolen hang det en lydhimmel. Sannsynligvis fulgte prekestolen med fra den tidligere kirken. Ifølge beskrivelsen av byggearbeidet hadde man «forbedrit dend gamble prædichestoellen». I tillegg ble det laget lydhimmel og trapp. Den eksisterende prekestolen er et annet arbeid av Bildsnieder. På sidene er den dekorert med arkitekturdetaljer og figurer. lydhimmelen er dekorert med monogrammet til Christian 5. og årstallet 1672.

Hvordan menigheten opprinnelig var plassert i skipet, vet vi ikke sikkert. I 1672 ble det betalt for stoler og hengsler «til de nye kirkestole». Det er grunn til å anta at det har vært benker som sto på hver side av midtgangene. Det er også sannsynlig at kvinner og menn satt i hver sin arm. I enden av én av armene i skipet har det tidlig vært et galleri. Til utgiftene i 1672 hørte en lem «med 6 stolle offuer hinanden». I 1855 ble det bygd en ny lem, «kvinnelemmen», som kan ha vært i den nordvestre armen.

Det er også uklart hvor døpefonten opprinnelig sto. Ifølge beskrivelsen fra 1669 hadde man «sat fonten opp». I 1672 ble det laget en konstruksjon rundt døpefonten, da det ble betalt for «21 suarvede poster och 3 knapper offuenpaa». I kirken er det et døpefat av 1600-tallstype.

Endringer og restaureringer

I nyere tid har det skjedd bare mindre endringer med Rennebu kirke. I årene 1718–1721 hadde trappen til koret falt ned, og to av vinduene i kirken var ødelagt. Samtidig ble takrytteren satt i stand. Den kan da ha fått sin nåværende form, med sekskantet underbygg og hette med vulst langs den nedre kanten. Den eksisterende «storklokken» har inskripsjonen 1766, mens den mindre klokken er fra 1738.

I 1873 ble det betalt for ny kledning på takrytteren. I forbindelse med ombygging av kirken i perioden 1873–1881 ble den utvendige kledningen skiftet ut med en ny som ble malt hvit, og i skipet og koret satte man inn nygotiske vinduer med spiss overdekning. Taket ble hellelagt. Samtidig fikk kirken et sakristi ved østenden av koret og et våpenhus ved den nordvestre armen. De innvendige veggene ble kledd med stående panel og malt i en lys farge. I tillegg ble det laget et nytt korskille med spissbuer på hver side av åpningen, og i skipet kom det nye benker. En tidligere sirkulær alterring kan ha vært fra samme tid.

I 1904 ble det gitt tillatelse til ombygging av den sørvestre armen for å få plass til orgel. Samtidig måtte den midtre delen av himlingen heves noe. Den eksisterende døpefonten er fra rundt 1910. I 1930-årene ble det laget fyrkjeller under koret.

I 1948–1952 ble Rennebu kirke restaurert under ledelse av arkitekt John Egil Tverdahl, mens Ola Seter sto for malerikonserveringen. Den innvendige kledningen i kirkerommet ble da fjernet. Utvendig fikk kirken en dyprød farge. I forbindelse med restaureringen ble våpenhuset ved den sørvestre portalen gjort noe lavere, og det ble også laget mindre vindusåpninger med blyglass. I koret kom det faste stoler for geistligheten langs nordveggen og sørveggen, mens de indre spissbuene i korskillet ble tatt bort og brystningene kledd. Skipet fikk de benkene som kirken har i dag. Dessuten ble prekestolen senket noe, og begge armene fikk nye gallerier. Også stolpene som understøttet takrytteren ble fjernet, og det ble laget en ny alterring.

I 1992 erstattet man orgelet fra 1969 med et nytt.

Les mer i Store norske leksikon

kirke

Eksterne lenker

Se bilder av Rennebu kirke på Lokalhistoriewiki

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Vi mangler fagansvarlig for Norske kirkebygg

Vil du bli fagansvarlig? Ta kontakt