Ragnar Vold

Vold vokste opp i et musikalsk og Venstre-trofast lærerhjem i Kristiansund. Examen artium fikk han ved annet forsøk 1926. Deretter reiste han til Oslo for å studere filologi. Han søkte seg i slutten av 1920-årene til École Internationale i Genève, og her synes han å ha fått de informasjoner og kontakter som gjorde ham særlig oppmerksom på den oppstigende Hitler-bevegelse i Tyskland. Han skrev om dette allerede 1929 og 1930, da han var Dagbladets korrespondent i Genève.

Før riksdagsvalget i Tyskland 1930 gjorde han den observasjon at det var «den proletariserte middelstand» som gikk til Hitler: «Denne klasse er meget stor i Tyskland og meget nødlidende. Proletarisert middelstand radikaliseres til høire, det er den erfaring efterkrigstiden har bekreftet» og: «Jødehatet i Tyskland er ikke til å le av. Skamløst og samvittighetsløst gjør folk som må vite bedre, jødene ansvarlig for alt galt [...] Dette hat truer med å ende i en middelaldersk jødeforfølgelse.»

Volds skarpe blikk for nazismens iboende voldsmentalitet gjorde at han fra første stund også betraktet Vidkun Quislings utvikling med mistenksomhet. Han så tidlig likheter mellom Nordisk Folkereisings program og Alfred Rosenbergs variant av NSDAP-ideologien. Et inngående studium av Rosenbergs Der Mythos des 20. Jahrhunderts hadde brakt Vold til å forstå det generelle i fascismens og nazismens ideologi, som så kunne gjenkjennes i andre varianter – i Norge, Danmark, Sverige. Vold var ofte på reise rundt i Norden, som følge av hans arbeid for et nordisk samarbeid mellom Venstre-partiene.

Med boken Tyskland marsjerer – hvorfor? hvorhen? fra 1934 gav han en sammenfatning av Hitlerbevegelsen, basert på sitater hentet fra bevegelsens førere og ideologer, men også på egne observasjoner og reportasjer – sarkastisk i tonen og med en bitter resignasjon som klangbunn. En så avvisende holdning til «det nye Tyskland» som denne boken målbar, var sjelden i Norge utenfor marxistenes krets. Johan Borgen fortalte senere at Vold hadde vanskeligheter med å finne en forlegger, og at utgivelsen på Aschehoug berodde på en kommisjonsordning hvor forfatteren selv bekostet trykkingen. Samme år kom boken på dansk.

Fra 1934 var Ragnar Vold fast utenriksmedarbeider i Dagbladet. Her bygde han opp et omfattende og sinnrikt ordnet klipparkiv basert på internasjonal presse og tidsskrifter. Hans analyser på side 2 i Dagbladet var ofte basert på en kombinasjon av harde fakta og personlige opplevelser, anrettet med språklig snert.

Sommeren og høsten 1939 skrev Vold boken Mennesket søker fotfeste, der han stiller epoken 1918–39 i perspektiv, ut fra spørsmålet: Hvem er de mennesker som må bære den største moralske skyld for katastrofen? Denne gang la han ikke ensidig ansvaret på Hitler, men stilte også opinionslederne i vestlige land – politikerne, forfatterne og de intellektuelle – til ansvar, og da særlig de mange av dem som hadde gitt seg hen til kollektivistiske moteretninger i de forløpne 20 år, slike som Nordahl Grieg i Norge: «Det hevner seg å gi et ’system’ all skylden for elendigheten i verden eller å tro at et ’system’ skal skjenke oss lykksaligheten [...] disse tendenser har skapt forutsetninger for den situasjon, som verden befinner seg i nå.» Boken vakte ikke like stor oppmerksomhet som Tyskland marsjerer, men ble varmt omtalt av Sigrid Undset i Morgenbladet.

Under den tyske okkupasjonen av Norge 1940–45, da Dagbladet ble stanset av tyskerne, skrev han et par historiske romaner fra bjørnsontiden, som vakte mindre oppmerksomhet. Det var og ble i sakprosaen han hørte hjemme.

Mot slutten av okkupasjonstiden tok Vold opp arbeidet med å skrive Dagbladets historie. Første bind utkom 1949, med tittelen Dagbladet i Tigerstaden, og var en avishistorie spekket med meningsfulle episoder og gode anekdoter – lesverdig, levende, med politisk brodd, i virkeligheten en politisk historie om det moderne gjennombrudd i Norge. Fremstillingen dekker perioden til 1905.

Neste bind, Dagbladet i krig og fred, dekker tidsrommet fra 1930 og forteller delvis i jeg-form om utviklingen inn i krigen. Vold førte skildringen frem til 1942 før han selv døde 1967. Den torso han etterlot, ble avsluttet ved at Reidar Anthonsen brakte historien opp til 1954, året da sjefredaktøren siden 1915 og Ragnar Volds nærmeste kollega, Einar Skavlan, falt fra.

• Tyskland marsjerer – hvorfor? – hvorhen?, 1934 (dansk utg. s.å.)
• Mennesket søker fotfeste, 1939
• Som dine dager er, roman, 1941
• De store følelsers tid, roman, 1943
• Dagbladet i Tigerstaden, 1949
• Dagbladet i krig og fred 1930–1954 (fullført av R. Anthonsen), 1968

• Tegning av Gösta Hammarlund; gjengitt i Dagbladet 19.11.1966

• norsk presses historie
• Dagbladet
• nazisme
• antisemittisme

• Studentene fra 1926, 1951
• J. Borgen: «Ragnar Vold 60 år», i Dagbladet 19.11.1966
• A. Kjøstvedt: «Ragnar Vold og nazismen», i Dagbladet 25., 26. og 28.6.1976
• B. Gabrielsen: biografi i NBL1, bd. 18, 1977
• H. F. Dahl m.fl.: Utskjelt og utsolgt. Dagbladet gjennom 125 år, 1993
• H. F. Dahl: De store ideologienes tid, 2001
• H. Vold: «William Vold, lærer og kordirigent», i Årbok for Beiarn 2002