Faktaboks

Ragnar Vogt
Født
17. juni 1870, Holt (nå Tvedestrand), Aust-Agder
Død
21. januar 1943, Oslo
Virke
Psykiater
Familie

Foreldre: Lege Olaus Fredrik Sand Vogt (1829–1893) og Mathilde Eliza («Elise») Lie (1835–1893).

Gift 1) 27.9.1897 i Kristiania med jordmor Karen Mathea Olsen (3.7.1873–1.11.1917), datter av kjøpmann Karl Otto Olsen og Ingeborg Emilie Mathilde Johnsen; 2) 23.11.1918 i Lier med pianist Gunhild Svang (21.1.1875–12.8.1974), datter av gårdbruker Johannes Svang (1827–1893) og Lene Marie Kornerud (1830–1922).

Grandnevø (brorsønns sønn) av Jørgen Herman Vogt (1784–1862); søstersønn av Sophus Lie (1842–1899); bror av Johan Vogt (1858–1932); fetter av David Vogt (1857–1935); fillenevø (fetters sønn) av Volrath Vogt (1817–1889); tremenning av Nils Vogt (1859–1927), Benjamin Vogt (1863–1947) og Nils Collett Vogt (1864–1937); farbror til Fredrik Vogt (1892–1970), Johan Vogt (1900–91) og Jørgen Vogt (1900–1972); svoger til Michael Holmboe (1852–1918); morbror til Jens Holmboe (1880–1943).

Ragnar Vogt var en norsk lege og psykiater. I 1915 ble han Norges første professor i psykiatri. Han var en markant talsmann for avholdssaken og for eugenikken (rasehygiene).

Vogt studerte medisin i Kristiania og ble cand.med. i 1895, dr.med. i 1901 etter studier i psykiatri og eksperimentalpsykologi hos Emil Kraepelin i Heidelberg og Wilhelm Wundt i Leipzig, begge ledende forskere på sine felt.

I perioden 1911–1915 var Vogt konstituert som direktør ved Gaustad sykehus. I 1915 ble han utnevnt til landets første professor i psykiatri, med tjeneste først ved Gaustad sykehus, fra 1926 ved Universitetets psykiatriske klinikk, Vinderen, der han var den første overlegen. Han ledet klinikken til han gikk av for aldersgrensen i 1940.

Vogt var en av initativtakerne til Institutt for arvelighetsforskning ved universitetet i Kristiania, som ble etablert i 1916.

Som medlem av straffelovkomiteen av 1922 spilte Vogt en viktig rolle for utformingen av de strafferettslige utilregnelighetsreglene i Norge. I 1930-1935 var han medlem av Den rettsmedisinske kommisjon.

Innføringsboka Psykiatriens hovedtræk fra 1903 var blant de første psykiatriske lærebøker noe sted til å presenterte Sigmund Freuds psykoanalyse. Senere markerte Vogt seg imidlertid som en hjemlig kritiker av psykoanalysen. I 1923 ga han ut Noen hovedlinjer i medicinsk psykologi og psykiatri, som ble en mye brukt lærebok i psykiatri i Norge. I 1914 ga han ut Arvelighetslære og racehygiene der han presenterte den nye arvelighetslæren (genetikken) og gjorde seg til talsmann for en moderat rasehygiene.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Faktaboks

Ragnar Vogt
Historisk befolkningsregister-ID
pf01036372011236