Rügen

Grunnen består av kritt og morenelag. Øya har tallrike bukter og badesteder, inkludert mange sandstrender, særlig i nord og øst. Det høyeste punktet er Piekberg, som ligger 161 meter over havet i nasjonalparken Jasmund på halvøyamed samme navn. Nasjonalparken omfatter også en bøkeskog som står på UNESCOs verdensarvliste.

Bergen auf Rügen midt på øya er hovedbyen, mens Sassnitz i nordøst er den største havnebyen. Turistveien Schwedenstraße starter i Sassnitz, og passerer kirker, slott og herregårder fra «svensketiden», blant annet Schloss Spycker, som tilhørte Carl Gustaf Wrangel. Rügen er knyttet til fastlandet ved en 2,5 kilometer lang fylling over til Stralsund, samt den parallelløpende veibroen Rügenbrücke, som åpnet i 2007.

Turisme er den viktigste næringen på øya. Rügen er et svært populært reisemål for tyskere, men har har også fergeforbindelse med Trelleborg, Bornholm, Klaipeda og St. Petersburg. Øya har et betydelig og variert jordbruk med blant annet korn, poteter og storfehold. Fiskeri og utvinning av kritt spiller også en stor rolle.

Rügen var fra folkevandringstiden bebodd av de slaviske rujanerne, men ble i 1168 erobret av danskene under Valdemar 1 og kristnet under biskop Absalon. I 1325 tilfalt øya Pommern. I løpet av 1500-tallet ble befolkningen sterkt germanisert, men gamle slaviske rettsskikker og kulturrester holdt seg lenge. Ved fredsavtalen etter trettiårskrigen ble øya svensk, inntil den i 1815 kom under Preussen. Etableringen av badebyen Putbus i 1810 ble startskuddet for Rügen som feriemål. I DDR-tiden utviklet øya seg videre til det populære turistmålet den er i dag. Rügen fikk fastlandsforbindelse i 1936.

• Adelsslekten Putbus
• Tysklands geografi
• Tysklands historie