Placozoer

Placozoer er de enklest bygde av alle flercellete dyr. De er av mikroskopisk størrelse, er helt flate og med irregulært omriss. De har ingen for- eller bakside. Kroppen består av to lag epitel-celler med flageller. På undersiden finnes også kjertelceller som skiller ut enzymer. Enzymene bryter ned næringspartikler, som placozoene så omslutter og tar opp.

Rommet mellom cellelagene er fylt av mesenkymaktige celler, men det er ingen egentlige indre organer, som for eksempel tarm, nervesystem eller muskler. DNA-innholdet er det minste som er kjent hos noe dyr.

Arten beveger seg ved hjelp av flagellene og skifter form på samme måte som amøber. På hardt underlag glir de bortover overflaten.

Placozoer formerer seg aseksuelt ved deling (vegetativ formering). Dette er observert i akavarier ved at de deler seg i to eller flere deler. Deler av kroppen som mistes, kan regenereres. Kjønnet formering er ikke tilstrekkelig undersøkt selv om det antagelig kan forekomme. Dyrene lever planktonisk for en del av sitt liv, men slår seg etter hvert ned på bunnen.

Placozoer ble oppdaget for mer enn hundre år siden, men er fortsatt lite undersøkt. Det mangler observasjoner om forekomst i deres naturlige habitater. De lever på grunt vann, og er utbredt over hele verden. De er spesielt vanlige i varmere strøk. Dyrene fanges på små glassplater som senkes ned i vannet.

De er visstnok ikke registrert fra Norge. Selv om det inntil nylig bare er kjent en art, nemlig Trichoplax adhaerens, tyder mye på at det egentlig dreier seg om flere arter.

• livets evolusjonshistorie
• krageflagellater

• Brusca, R.C. & Brusca, G.J. (2003). Invertebrates. 2nd edition. 936 sider. Sinauer, Massachusetts.
• Pechenik, J. A. (2015). Biology of the invertebrates. 7th edition, 606 sider. McGraw Hill Education.