Kongsberg

Geologisk kan kommunen deles i tre hoveddeler. I nordvest består berggrunnen av grunnfjell som danner kommunens høyeste områder (Jonsknuten 904 moh.). I dette området finnes sølvforekomstene; sølvet opptrer som fine, metalliske tråder og bånd, stedvis også som klumper i fjellet. Sølvet er antakelig utfelt fra varme løsninger i forbindelse med den permiske vulkanismen i Oslofeltet. De aller fleste gruvene finnes i området mellom Saggrenda og Jonsknuten.

Sørøst for grunnfjellet opptrer et belte av kambriske og ordoviciske skifere over grunnfjellet. Skiferområdet strekker seg langs Dalselva, en bielv til Numedalslågen fra vest, tvers over hoveddalføret og videre gjennom dalføret langs jernbanen nordøstover fra Skollenborg. Her er landskapet lavere og åpnere. I overgangen mellom grunnfjellet og skiferområdet danner Numedalslågen Labrufossen.

I sørøstre del av kommunen, sørøst for beltet av skifere, består berggrunnen av Oslofeltets dypbergarter av permisk opprinnelse. Disse hever seg bratt opp fra skiferområdet nordenfor. Høyest i dette området når Skrimfjella (Styggemannen 872 moh.). I Hvittingfoss-området lengst sørøst i kommunen består berggrunnen av permiske dagbergarter (rombeporfyr).

I hoveddalføret er det avsatt rike, for en stor del marine, løsavsetninger. Atskillige løsavsetninger og dermed jordbruksdrift finner en også i sidedalene: Jondalen, Storelvas (Kobberbergselvas) dalføre til Saggrenda, og i Kroken i Dalselvas dalføre i vest, og dalen nordøst for Skollenborg (Grosvoldkroken i øst. Lågen faller i Kongsberg fra rundt 170 meter over havet (Pikerfossens topp) til rundt 40 meter over havet (foten av Hvittingfoss); ⁵/₆ av fallet finner en i den nordre del av kommunen. Høyeste foss er Labrufossen, med en naturlig fallhøyde på 41,3 meter.

Kaldeste måned er januar med normal på –4,2 °C, og varmeste måned er juli med normal på 16,7 °C. Mest nedbør er det i august med normal på 96,1 millimeter og minst er det i februar med normal på 40,8 millimeter. Målingene er gjort ved Kongsberg brannstasjon.

Kongsbergs folkemengde har vist jevn vekst siden andre verdenskrig, til tross for nedleggelsen av sølvverket i 1958 og enkelte tilbakeslag for hjørnesteinsbedriften Kongsberg Våpenfabrikk. I tiårsperioden 2007–2017 var den gjennomsnittlige årlige veksten i folketallet 1,4 prosent i Kongsberg, mot 1,2 prosent i fylket som helhet.

Befolkningsutviklingen avspeilet tidligere i vesentlig grad sølvverkets virksomhet. Ved folketellingen i 1769, i sølvverkets glanstid, hadde Kongsberg over 8000 innbyggere og var da landets nest største by (etter Bergen).

Ifølge Statistisk sentralbyrås definisjon er det to tettsteder i Kongsberg. Tettstedene er til sammen 14,3 km², og omfatter 2 prosent av arealet i kommunen.

Det er 13477 sysselsatte i Kongsberg (2020). Av disse arbeider ca 36 prosent i sekundærnæringene. Kongsberg har da også tradisjonelt vært en utpreget industriby; først med Kongsberg sølvverk fra 1624 frem til nedleggelsen i 1958, deretter Kongsberg Våpenfabrikk fra 1814 og videre med de virksomhetene som fulgte ved omorganiseringen sist på 1980-tallet. Dette har hatt stor betydning for befolkningsutviklingen.

Våpenfabrikken ble opprettet i tilknytning til et jernverk (nedlagt i 1840) for å bøte på massearbeidsløsheten i byen i de årene Sølvverket var innstilt (1805–1816). Sølvverket ble altså nedlagt, mens virksomheten ved våpenfabrikken etter store økonomiske vanskeligheter på 1980-tallet ble dels solgt ut, dels omorganisert under statlig eierskap.

De største industribedriftene i dag finnes innen elektronikk- og informasjonsteknologi, blant annet Kongsberg Gruppen, FMC Kongsberg Subsea (offshoreindustri), Volvo Aero Norge og Dresser-Rand som de største. For øvrig finnes også noe maskin-, transportmiddel- og jern- og metallindustri.

Næringslivet for øvrig bærer preg av at byen er handels- og servicesenter for Numedal og deler av Lågendalen. Ca 63 prosent av de sysselsatte er ansatt i tertiærnæringene. Turismen er av økende betydning både i bysenteret og i fjellområdene i vest. Den er i vesentlig grad basert på vinterturisme, og fremfor alt på kulturminnene etter bergverksdriften.

Bare vel en prosent av de sysselsatte i Kongsberg arbeider i primærnæringene. Jordbruket betyr mest i de sentrale og søndre deler av kommunen, særlig i skiferområdet, som krysser dalen fra nordøst til sørvest, samt i den vide dalen sønnenfor. Kornproduksjon er viktigste driftsform; nesten halvparten av den dyrkede jorden nyttes til korn. Det dyrkes ellers en del poteter. I fylkessammenheng har Kongsberg atskillig husdyrhold, i første rekke storfe. Det holdes ellers en del høns.

Kongsberg har store skogsområder, og av buskerudkommunene har bare Ringerike større skogareal. I grunnfjellsområdet i nord er jordbruket mer beskjedent, men her er skogbruket av større betydning. Av skogarealet er halvparten statsskog, i vesentlig grad overtatt etter Kongsberg Sølvverk. Det ble i 2021 avvirket i alt 78 449 m³ tømmer for salg.

Kongsberg har en betydelig innpendling fra både Drammensområdet, Numedal og steder lenger unna. I 2021 var det 5537 personer som pendlet til kommunen, mens det var 3282 av Kongsbergs innbyggere som pendlet ut av kommunen.

Kongsberg er kommunen med sjette størst vannkraftproduksjon i Buskerud, og er en middels stor kraftkommune på landsbasis. De sju vannkraftverkene i kommunen produserer til sammen 706 gigawattimer i året (gjennomsnitt 1993-2020). Det største kraftverket er Skollenborg (i drift fra 1983), som står for omtrent halvparten av vannkraftproduksjonen. Andre store kraftverk er Vittingfoss (1919) og Gamlebrofoss (1971). Å Energi Vannkraft er hovedeier av rundt tre fjerdedeler av vannkraftproduksjonen i kommunen. Nest største eier er Ringerikskraft Produksjon med rundt en femtedel.

Byens administrative sentrum og en rekke offentlige bygninger, blant annet Kongsberg kirke og Bergseminaret, ligger i de eldste kvartalene på vestsiden av Lågen. På denne siden ligger også Det Norske Myntverket og Kongsberg Næringspark. Her lå også tidligere Kongsberg Våpenfabrikk. Etter omorganiseringen er virksomhetene i fortsettelsen av den gamle våpenfabrikken spredt på flere steder i byen. På østsiden ligger jernbanestasjonen (fra 1918), og mellom den og Lågen byens store hoteller, flere skoler og butikkstrøket i Storgata, en gate som fortsetter via Nybrua over til gamlebyen. På østsiden ligger nytt kjøpesenter.

Sørlandsbanen og E134 (Frogn–Haugesund) går gjennom Kongsberg, E134 på sørsiden like inntil bysenteret. Kongsberg har i tillegg til togene på Sørlandsbanen hyppig lokaltogforbindelse med Drammen, Oslo og Eidsvoll. Numedalsbanen fører nordover til Rødberg. Persontransporten ble nedlagt i 1989, det kjøres nå godstrafikk til Flesberg og det drives dresinutleie på strekningen Veggli-Rødberg.

Fylkesvei 40 (Geilo-Kongsberg-Larvik) går gjennom Numedal og Lågendalen. Fylkesvei 37 fører fra fylkesvei 40 nord for bysenteret vestover gjennom Jondalen til Bolkesjø og Rjukan. Fra Hvittingfoss i sør er det forbindelse (fylkesvei 32/315) til Holmestrand og E 18. Det er betydelig busstrafikk gjennom Numedal/Lågendalen (Kongsberg-Geilo og Kongsberg-Larvik), likeledes mot Oslo og Notodden («TIMEkspressen»).

Landets første offentlige kjørevei (kongevei) ble anlagt fra Kongsberg til Hokksund i 1624 for frakt til og fra gruvesamfunnet som da ble utviklet i den nye byen. Den første veien kalles Sølvveien. Den gikk gjennom Lurdalen, noe nord for dagens E134, omtrent etter samme trasse som fylkesvei 2757 nå følger. På strekningen ligger Smedbrua, fra 1767, som sannsynligvis er Norges eldste steinhvelvbro.

Kongsberg har politistasjon, kontorer for Kongsberg tingrett og statsarkiv. I byen ligger Kongsberg sykehus, som sorterer under helseforetaket Vestre Viken. Sørvest for bysenteret ligger Heistadmoen med skyte- og øvingsfelt. Heistadmoen huset tidligere rekruttskole og Befalsskolen for Infanteriet i Sør-Norge, men er i dag øvingsleir for blant annet Heimevernets avdelinger i Buskerud og Telemark (HV 03).

Kongsberg er skole- og utdanningssenter med videregående skole, samt Universitetet i Sørøst-Norge med blant annet teknologiske fag, herunder landets eneste utdanning i optometri, og Institutt for skogfag, som er en avdeling av Universitetet for miljø- og biovitenskap på Ås.

Dagsavisen Laagendalsposten kommer ut i Kongsberg. På Jonsknuten vest for sentrum ligger Jonsknuten hovedsender for radio og TV.

Kongsberg hører til Sør-Øst politidistrikt, Buskerud tingrett og Borgarting lagmannsrett.

Kongsberg kommune svarer til de fem soknene Efteløt, Hedenstad, Komnes, Kongsberg og Tuft i Kongsberg prosti (Tunsberg bispedømme) i Den norske kirke.

Kommunen er med i regionrådet Kongsbergregionen sammen med Flesberg, Hjartdal, Nore og Uvdal, Notodden, Rollag, Sigdal og Tinn.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Kongsberg til Numedal og Sandsvær fogderi i Buskerud amt.

Øst for sentrum ligger Lågdalsmuseet, bygdemuseum for Numedal og Kongsbergdistriktet, et friluftsanlegg med gamle bygninger fra distriktet og et museumsbygg med blant annet urmaker- og optikerverksted.

En spesiell severdighet er gruveanlegget i Saggrenda rundt 8 km sørvest for bysenteret med de restaurerte Sakkerhusene, der man kan ta gruvetog 2,3 km inn i fjellet (Kongens gruve); den dypeste sjakten når 1070 meter under overflaten, det vil si 560 meter under havets nivå. Anlegget er en del av Norsk Bergverksmuseum, som har sitt hovedanlegg i den gamle smeltehytta til Kongsberg Sølvverk i bysenteret på vestsiden av Lågen. Museet rommer for øvrig samlingene til Den Kongelige Mynt (flyttet til Kongsberg fra Oslo i 1686), Kongsberg Skimuseum og Kongsberg Våpenfabrikks museum.

På platået sørvest for Nybrua ligger den praktfulle kirken fra 1761, en av landets største med sitteplasser til 2400 og en overdådig utsmykning. I nærheten av kirken finner man også bygningen til Kongsberg Bergseminar fra 1783, landets første undervisningsinstitusjon på universitetsnivå, grunnlagt i 1757. Andre fine eksempler på den gamle trebebyggelsen er Granegården og Naufgården fra 1700- og 1800-tallet, fredet i 1920-årene. Det gamle Apoteket brant i 1988 og ble umiddelbart bygd opp igjen.

Vest for bysenteret er et svært attraktivt skiterreng for både turløpere og alpinister. Utbyggingen av dette har gjort Kongsberg til et vintersportssenter. Hvert år arrangeres Kongsberg Jazzfestival og Glogerfestpillene, en klassisk musikkfestival hvor Glogerorgelet i Kongsberg kirke står i sentrum.

Kommunevåpenet (godkjent i 1972) har guden Janus i sølv, som holder et sverd og en vekt, begge i gull, mot en grønn bakgrunn; henspiller på sølvverket i byen. Kongsbergs eldste segl dateres til 1689 og har figuren stående som en kjempe i landskapet. Ved jubileet i 1924 ble motivet godkjent i barokkstil, mens nåværende utforming er fra 1972.

Navnet var opprinnelig Konningsberg, fastsatt i kongebrev av 1624, etter grunnleggeren, Christian 4.

Byen fikk begrensede kjøpstadsrettigheter i 1735 og fulle kjøpstadsrettigheter i 1802.

Tettstedet Kongsberg (21 342 innbyggere 2015) er administrasjonssenter i Kongsberg kommune.

• Buskerud
• Kongsberg – tettsted
• Norges geografi

• Kongsberg kommune
• Statistisk sentralbyrå: Kommunefakta Kongsberg

• Bergwitz, Joh. K.: Kongsberg: som bergkoloni, bergstad og kjøpstad 1624–1924, 1924, 2 b.
• Kværna, Øyvinn: Det var før det – på Kongens berg, 1994–2006, 10 b., isbn 82-993370-0-3
• Ljøsne, Anne Grete Øygard: Kongsberg fra grunnlegging til storhetstid, 1977
• Lunde, Aage & Olav Såtvedt: Sandsværs historie, 1973–2002, 9 b.
• Såtvedt, Olav, red.: Bergstaden ved Lågen, 1999, isbn 82-7494-025-3