Perikles

I 462 fvt. bidro han til å frata det aristokratiske Areopagosrådet makt, og i 457 ble adgangen til å bekle de høyeste embeter utvidet. Videre ble den athenske borgerretten gjort mer eksklusiv i 451, og dermed fordelaktig. På denne tiden fikk også rådsmedlemmer og jurymedlemmer godtgjørelse for sine verv, noe som sikret bred deltagelse.

Ved en rekke slike populære tiltak utmanøvrerte Perikles sine politiske motstandere, spesielt Kimon, og han var fra 440-årene inntil sin død athenerfolkets faktiske leder. Hans formelle maktgrunnlag var strateg-embetet, som han ble valgt til hvert år fra 444. Sin reelle makt fikk han gjennom den athenske folkeforsamlingen, som han behersket med sine talegaver.

Utenrikspolitisk var Perikles talsmann for avspenning med Persia og oppbygging av en sterk athensk sjømakt gjennom det deliske (attiske) sjøforbund. Flåten gav arbeid til mange athenere som dermed ble Perikles' og demokratiets støtter. I tillegg sikret den korninnførselen og Athens posisjon som marked for hele Hellas.

Gjennom sjøforbundets tributter og på andre måter som handel og sølvgruver, ble Athen en rik by. Perikles brukte mye av rikdommen til byggearbeider, blant annet Akropolis og Elevsis, noe som sikret beskjeftigelse for folket og gjorde byen til en attraksjon. Parthenon-tempelet ble påbegynt i 447.

Plutarks biografi om Perikles er oversatt av Henning Mørland i Plutarchos, Livsskildringer (bind 1., 1967).

• Den greske antikken
• Den greske antikkens historie