Per Olov Enquist

Enquist debuterte i 1961 med romanen Kristallögat og fikk sitt gjennombrudd med Magnetisörens femte vinter (1964), som tar opp det usikre forholdet mellom sannhet og løgn i en historie om en mirakeldoktor i Tyskland i 1790-årene. Hess (1966), knyttet til den nazistiske politikeren Rudolf Hess, prøver ut skiftende vinklinger til sitt emne og inviterer leseren til selv å skape mønster og mening.

Legionärerna (1968) er en dokumentarisk preget roman om en gruppe på 146 baltere som i 1946 ble utlevert fra Sverige til Sovjetunionen, og som tar opp spørsmålet om hvordan man kan nå frem til objektiv kunnskap om virkeligheten når det observerte beror på iakttageren, hans vurderinger og drømmer. For denne boken fikk Enquist Nordisk Råds litteraturpris i 1969.

Idrett og politikk er to berøringspunkt i Enquists reportasjebøker. I 1971 kom den viktige romanen Sekonden, hvor idrettens forhold til politikk tas opp, samtidig som boken tar for seg svik og havarerte idealer innenfor svensk arbeiderbevegelse. I Katedralen i München (1972) skriver han tett på gisseldramaet som fant sted under de olympiske sommerlekene i Munchen 1972. Två reportage om idrott (1986) handler om det politiske bakteppet under Fotball-VM i Mexico 1986.

Dokumentarmetoden utnyttes likeledes i streikeromanen Musikanternas uttåg (1978). De politiske spørsmålene behandles også i de journalistiske novellene i Berättelser från de inställda upprorens tid (1974).

Nedstörtad ängel (1985) er en eksperimentell roman om kjærlighetens frihet og fangenskap kretsende rundt spørsmålet: Hva er et menneske? Romanen Kapten Nemos bibliotek (1991) er et familie- og kjærlighetsdrama, og Livläkarens besök (1999, Augustpriset) handler om J. F. Struensee, Christian 7s livlege. Til Enquists senere utgivelser hører Lewis resa (2001), om den svenske pinsebevegelsens grunnlegger og om bevegelsens pionertid, og Boken om Blanche och Marie (2004) om Marie Curie og mentalpasienten Blanche Wittman.

Som dramatiker laget Enquist et portrett av August Strindberg Tribadernas natt (1975), som har vakt internasjonal oppmerksomhet. Sammen med Till Fedra og Från regnormarnas liv utgjør dette dramaet En triptyk (1981). I 1984 kom TV-dramaet Strindberg. Ett liv, og i 1988 dramaet I lodjurets timma. Et oppgjør med avisverdenen og økonomiske forbrytelser er farsen Chez Nous (1976, sammen med Anders Ehnmark). Samarbeidet med Ehnmark fortsatte i Doktor Mabuses nya testamente (1982), en kriminalhistorie lagt til fremtiden, og Protagoras sats: På spaning efter det politiska förnuftet (1987). Enquist skrev manuskriptet til Jan Troells film Hamsun (1996).

I 2008 utkom selvbiografien Ett annat liv. Enquist forteller her om sin oppvekst og om sitt liv som fremgangsrik forfatter og kulturpersonlighet, men også om sine svært vanskelige år som alkoholiker. For dette verket mottok han igjen den høythengende svenske litterære prisen Augustpriset. Han leste selv inn lydbokversjonen og mottok for dette arbeidet «Iris Ljudbokspris 2009». Liknelseboken (2013) kan sees på som en forlengelse av Ett annat liv i romanform.

På Enquists 70-årsdag ble litteraturprisen «P. O. Enquists pris» innstiftet. Hvert år får en ung forfatter en måned fritt opphold i et europeisk land. Blant prisvinnerne finner man blant annet forfatterne Jonas Hassen Khemiri, Trude Marstein, Helle Helle, Mara Lee, Daniel Kehlmann og Ingvild H. Rishøi.

• Sveriges litteratur

• Bredsdorff, Thomas. (1991). De sorte huller : om tilblivelsen af et sprog i P.O. Enquists forfatterskab
• Ekselius, Eva. (1996). Andas fram mitt ansikte
• Henningsen, Erik H. (1975). Per Olov Enquist
• Jansson, Henrik. (1987). Per Olov Enquist och det inställda upproret
• Shideler, Ross. (1984). Per Olov Enquist: a critical study
• Syréhn, Gunnar. (2000). Mellan sanningen och lögnen: studier i Per Olov Enquists dramatik