Pavestaten var de områdene i Mellom-Italia som var under pavens styre. Pavestaten ble opprettet på midten av 700-tallet, og ble innlemmet i det samlede Italia i 1870.
Pavestatene, Kirkestaten
italiensk: Stato Pontificio
engelsk: Papal States
Pavestaten ble grunnlagt da Pipin den lille i 754 og 756 slo langobardene og garanterte paven, Stefan 2.s herredømme over Roma og Eksarkatet Ravenna og Pentapolis. Karl den store forsvarte igjen pavene mot langobardene og utvidet Pavestaten. Opp gjennom middelalderen måtte pavene forsvare sitt herredømme over Pavestaten mot normannerne i Sør-Italia, de tysk-romerske keiserne og den hjemlige adelen, som ofte var de virkelige makthavere.
Under pavenes opphold i Avignon i 1309–1377 var deres herredømme over Pavestaten rent nominelt. På 1400-tallet kom Pavestaten frem i første rekke blant de italienske statene. Under de italienske krigene manøvrerte pavene Alexander 6 og Julius 2. behendig mellom de stridende parter og hevdet seg overfor Venezia og Frankrike, men i 1527 ble Roma inntatt og plyndret av den tysk-romerske keiser Karl 5.s tropper (Il sacco di Roma).
Under revolusjons- og napoleonskrigene på slutten av 1700- og begynnelsen av 1800-tallet var Pavestaten en tid oppløst. Den ble gjenopprettet og hadde før 1860 noe over 3 millioner innbyggere. I 1870 ble Pavestaten innlemmet i kongeriket Italia, og slik oppstod konflikten mellom Italia og pavestolen, som først ble avviklet i 1929 med Lateranoverenskomsten. Denne overenskomsten gjorde Vatikanet til en suveren stat, Vatikanstaten, med paven som statsoverhode.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.