Parti Socialiste

Partiet ble grunnlagt i 1969 da det erstattet Section Française de l'Internationale Ouvrière (SFIO). Til å begynne med var PS et marxistisk parti. I 1971 avholdt partiet en kongress i byen Epinay, der målet var å samle hele venstresiden rundt det fremtidige presidentkandidaturet til François Mitterrand. Partiet var fortsatt på papiret et revolusjonært parti hvis mål var å bryte med kapitalismen.

Denne ideologiske linjen endret seg betraktelig i løpet av 1980- og 1990-tallet. I 1990, etter Berlinmurens fall og ti år med Mitterrand som president, definerte sosialistene seg ikke lenger som revolusjonære, men som reformister. Siden 2008 har PS definert seg som et parti med «røtter i humanismens og opplysningstidens tradisjoner». Partiet er tilhenger av «en sosial og økologisk markedsøkonomi», men har fortsatt som mål å forandre samfunnet og å bekjempe urettferdighet. Til tross for navnet, bør partiet regnes som sosialdemokratisk og ikke sosialistisk.

Under Hollandes fem år lange presidentperiode opplevde PS et dramatisk fall og gikk på flere valgnederlag. Etter et svært dårlig lokalvalg i mars 2014 da partiet mistet rundt 100 kommuner til høyresiden, gikk Ayrault av som statsminister og ble etterfulgt av Manuel Valls. Departementsvalget i mars 2015 ga også svært skuffende resultater for partiet. Venstresiden endte til sammen med 34 av 101 departementer.

I tillegg til de skuffende valgresultatene, opplevde president Hollande en stor tillitskrise både blant velgere og innad i partiet. Under presidentvalgkampen i 2012 utropte Hollande «finansverdenen» til sin viktigste motstander, og han gikk til valg på et tydelig venstreorientert program. Etter halvannet år som president ble det klart at politikken Hollande gjennomførte hadde tatt en klar høyredreining. Resultatet var blant annet en svært omstridt arbeidslov som svekket arbeidernes stillingsvern og fagforeningenes innflytelse, 500 000 flere fattige, skattelettelser for bedriftene og nærmere en million flere arbeidsledige.

I takt med at presidentens popularitet sank til et historisk bunnivå i oktober 2016, da kun 4 prosent av befolkningen kunne si seg fornøyd med hans innsats, steg også uroen og misnøyen internt. Flere av statsrådene i hans egen regjering endte opp med å gå av fra sine ministerposter, etter å ha åpenlyst kritisert Hollandes politikk. Denne tillitskrisen resulterte i at Hollande valgte å ikke ta gjenvalg som president.

Ved presidentvalget i 2017 var det en av de fremste Hollande-kritikerne, Benoît Hamon, som var partiets kandidat. Han fikk kun 6,36 prosent av stemmene og kom ikke videre til andre og avgjørende valgomgang. Mange i PS mente Hamon, som blant annet gikk inn for borgerlønn og legalisering av cannabis, hadde et for radikalt program og valgte isteden å støtte den sentrumsorienterte Emmanuel Macron, som inntil nylig hadde vært medlem av Valls' regjering. Macron vant til slutt presidentvalget og tok med seg flere topper fra PS inn i sin nye regjering.

Etter presidentvalget i 2017 nådde PS et nytt bunnivå: Partiet fikk rekordlav oppslutning ved det påfølgende parlamentsvalget og fikk kun 30 representanter, var dypt splittet og i økonomisk krise. Olivier Faure, som var parlamentarisk leder for partiet, tok i 2018 over som partisekretær. Under Macrons første presidentperiode ble partiet ytterligere marginalisert, og det var La France insoumise (LFI), ledet av tidligere PS-medlem Jean-Luc Mélenchon, som fremsto som den største utfordreren på venstresiden.

Ved presidentvalget i 2022 fikk partiets kandidat Anne Hidalgo, ordføreren i Paris, kun 1,75 prosent av stemmene. I forbindelse med parlamentsvalget samme år gikk PS inn i valgalliansen NUPES (Nouvelle Union Populaire Ecologique et Sociale) sammen med flere andre partier på venstresiden, deriblant LFI, kommunistpartiet (PCF) og de grønne (EELV). Det førte til at partiet klarte å opprettholde antall seter i parlamentet, mens LFI ble det største partiet i koalisjonen. Til tross for at fransk venstreside etter dannelsen av NUPES fremstår mer samlet enn på lenge, er det allikevel en god del uenighet innad i gruppen, for eksempel når det gjelder EU, NATO og atomkraft.

• Frankrikes politiske system
• Frankrikes samtidshistorie
• sosialdemokratiske partier

• Parti Socialiste
• NUPES