Palau

Øygruppen har en utstrekning nordøst-sørvest på cirka 640 kilometer. Babeldaob (Babelthuap) er den største øya med landets høyeste punkt Mount Ngerchelchuus, 242 meter over havet. I en gruppe med Babeldaob ligger øyene Koror og Peleliu innenfor samme barriererev. Samtlige, i tillegg til øya Angaur lenger sør, er av vulkansk opprinnelse. Kayangel og Ngeruangel er koralløyer. De 6 små og isolerte Southwest Islands sørvest for hovedøyene er kalksteinsøyer.

Palau har mer enn 25 større øyer og 300 mindre øyer og holmer. Det er mange små saltvannsinnsjøer. Største innsjø med ferskvann er Ngardok Lake på Babeldaob.

Palau har Mikronesias rikeste plante- og dyreliv. De vulkanske øyene og koralløyene har svært ulik vegetasjon. På de vulkanske øyene er det mangroveskog og kokospalmer langs kysten og regnskog innenfor. Av 1215 karplantearter er 67 arter endemiske (stedegne).

De eneste opprinnelige landpattedyrene er noen flaggermus-arter. Mennesker innførte gris, hund, mus, rotte og høns. I havet finnes flere hvalarter; dugong (en sjøku) er truet. Det er mer enn 50 fuglearter, hvorav 10 endemiske. Deltakrokodille finnes blant annet i mangrover.

Det er mer enn 1400 fiskearter og omkring 700 arter av koralldyr, og mange muslinger. Saltvannssjøen Jellyfish Lake er kjent for spesielle maneter som daglig migrerer fra den ene enden av innsjøen til den andre.

Klimaet er tropisk. Årlig middeltemperatur er cirka 28 grader og det er små årstidsvariasjoner. Det regner hele året, mest mellom juli og oktober, og årlig gjennomsnittsnedbør er på cirka 3800 millimeter.

• Les mer om Palaus geografi og Plante- og dyreliv på Palau.

Den største folkegruppen er palauere og folk av blandet melanesisk, mikronesisk, austronesisk og malayisk opphav; disse utgjør 72,5 prosent av befolkningen. Filippinere er den nest største etniske gruppen med 16,3 prosent av innbyggerne. Andre har delvis japansk, kinesisk og koreansk opprinnelse. Cirka 6000 palauere er bosatt i utlandet. (The World Factbook, 2015)

Forventet gjennomsnittlig levealder ved fødsel er 76,23 år for kvinner og 69,69 år for menn (2015).

49,4 prosent av innbyggerne er romersk-katolikker og 30,9 prosent er protestanter. 8,7 prosent sogner til den lokale monoteistiske religionen modekngei (en blanding av kristendom, tradisjonell palauisk religion og fremtidsspådommer). 5,3 prosent er syvendedags adventister.

De offisielle språkene er palauisk og engelsk. I tre stater (Angorol, Hatohobei og Sonsorol) er lokale språk (sonsorolesisk, tobiansk) offisielle; i Angaur er japansk også offisielt språk.

• Les mer om Palaus befolkning.

Palau er en demokratisk republikk frivillig tilknyttet USA (Compact of Free Association). Øverste myndighet ligger hos en president som velges i allmenne valg for 4 år og kan gjenvelges en gang. Presidenten er også statsminister. Parlamentet, ‘Palau National Congress’ eller ‘Olbiil Eva Kelulau’, har 2 kammere, Senatet med 13 representanter og et delegathus med 16 representanter valgt fra hver av de 16 delstatene. Hver delstat velger egen guvernør og lovgivende forsamling.

Forsvaret ivaretas av USA. Bare noen få amerikanske Navy Seabees er stasjonert i Palau. Amerikansk kystvakt patruljerer palauiske farvann.

Palau er medlem av FN og enkelte av FNs særorganisasjoner samt blant annet av South Pacific Forum.

• Les mer om Palaus politiske system og Palaus forsvar.

Palau ble befolket for mer enn 2000 år siden trolig av mennesker fra Filippinene. Palau ble muligens sett av europeere i 1543 og beviselig oppdaget i 1696. Palau var underlagt Generalkapteinskapet Filippinene (Spansk Ostindia) fra 1574. I 1885 ble den spanske overhøyheten over Spansk Ostindia offisielt proklamert og internasjonalt anerkjent. Etter nederlaget i den spansk-amerikanske krig solgte Spania Palau og mesteparten av de øvrige Karolinene til Det tyske keiserrike i 1899.

Palau ble okkupert av Japan i 1914. USA erobret øyene under andre verdenskrig etter slaget ved Peleliu i 1944. Fra 1947 var Palau en del av USAs tilsynsområde for Stillehavet. Da Mikronesias forente stater ble dannet i 1979, holdt Palau seg utenfor og ble republikken Palau i 1981. En assosieringsavtale med USA sikret amerikansk økonomisk bistand. Palau ble en selvstendig nasjon 1. oktober 1994; landet ble samtidig medlem av FN.

Palau ble negativt påvirket av den asiatiske finanskrisen i 1997. I 2009 opprettet Palau verdens første haifredningsområde, på 600 000 kvadratkilometer.

• Les mer om Palaus historie.

Palaus økonomi preges i første rekke av økende turisme og av selvforsyningsjordbruk og -fiske. Viktige jordbruksprodukter er kokosnøtter, kopra, maniok, tapiola, bananer, brødfrukter, sitrusfrukter og søtpoteter. Gris og høns er viktigste husdyr. Fiske har stor betydning. Det er noe fiskeindustri og konfeksjonsindustri. Tunfisk og kopra er de viktigste eksportproduktene.

Turismen fokuserer hovedsakelig på barriererevene og vrak fra andre verdenskrig.

• Les mer om Palaus økonomi og Mynt, mål og vekt i Palau.

Det er obligatorisk og gratis skolegang for barn i alderen 6–14 år. Stort sett alle barn går i skolen. Det finnes både offentlige og private videregående skoler. Enkelte fag kan studeres ved Palau Community College; andre studier gjennomføres i utlandet.

Palau har begrenset nasjonal medievirksomhet. I tillegg til regjeringens månedlige nyhetsblad, Palau Gazette, utkommer aviser, blant annet Tia Belau og Island Times. Oceania Television Network har egne sendinger for Palau. Mange australske, newzealandske og andre utenlandske kanaler er tilgjengelige.

En palauisk form for folkemusikk er påvirket av amerikansk country-musikk. Tradisjonelle danser fremføres av landsbygrupper.

Den mest velutviklede litteratursjanger er poesi på palauisk og engelsk.

Treutskjæringer er vanlige, blant annet såkalte storyboards. Dekorerte bai-husgavler (på møtehus) er karakteristiske for Palau. Grafisk kunst er velutviklet.

Basketball og fotball er populære sportsgrener.

Det er ikke diplomatiske forbindelser mellom Palau og Norge.

• FN-sambandet om Palau
• Utenriksdepartementets landsider om Palau
• BBCs landside om Palau
• The World Factbook om Palau