Pakistans forsvar

Hæren, Pakistan Army, utgjør den største delen av det pakistanske forsvaret, med en personellstyrke på 560 000 soldater i aktiv tjeneste og en tilsvarende stor reserve.

Historien til den pakistanske hæren sammenfaller med den indiske, fram til de to statenes selvstendighethet i 1947. Under britiske kolonistyre ble en indisk hær opprettet i 1895, men med en historie tilbake til 1776, da det britiske handelsselskapet East India Company opprettet egne militære enheter. Disse gikk i 1895 inn i den nye Indian Army, som ble et virkemiddel for å forsvare det britiske imperiets interesser. Hæren deltok i flere kriger, først og fremst i første verdenskrig og andre verdenskrig.

Da den britiske kolonien India ble delt i India og Pakistan i 1947, ble også forsvaret, og derunder hæren, delt mellom de to nye statene. Størstedelen tilfalt India, og Pakistan måtte bygge opp en forsterket hær. Hæren har deltatt i flere kriger og konflikter, mest av alt mot India, etter 1947.

Den pakistanske hæren er satt opp med materiell fra flere land; inklusive Kina og USA, men også flere andre, blant andre Frankrike. Pakistan har en betydelig nasjonal forsvarsindustri. Hærens tyngre materiell omfatter 2537 stridsvogner, omkring 30 panserjagere, 552 selvdrevet artilleri, 3545 pansrede personellkjøretøy, 243 helikoptre, hvorav 42 kamphelikoptre og 100 lette fly. I tillegg har hæren tungt artilleri, langdistanse- og mellomdistanse, lavforsvars- og selvforsvarsluftvernmissiler, luftvernartilleri, og tunge og lette droner.

Marinen, Pakistan Navy, er den minste av forsvarsgrenene, med en personellstyrke på nærmere 30 000 aktivt personell, og en reserve på rundt 5000.

Historien til Pakistans marine fram til 1947 sammenfaller med den indiske. Handelsselskapet East India Company opprettet også en maritim styrke, som deltok i flere kriger på 1800-tallet, og deretter blant annet i de to verdenskrigene. I 1947 ble den indiske marinen delt mellom de to selvstendige statene India og Pakistan, og en ny, nasjonal pakistansk marine ble bygd opp. I nyere tid har den, i tillegg til egne farvann, operert i Arabiahavet og Omanbukta.

Den pakistanske marinens flåte omfatter åtte taktiske undervannsbåter, åtte fregatter, 20 patruljefartøy, tre minesveipere, åtte landgangsfartøy, og ni logistikk- og hjelpefartøy, 16 maritime patruljefly, tre lette transportfly og 23 helikoptre. I tillegg har marinen kystforsvar med sjømålsmissiler.

Flyvåpenet, Pakistan Air Force, er den yngste og nest største av de tre forsvarsgrenene, med en personellstyrke på rundt 70 000 i aktiv tjeneste og en reserve på om lag 8000.

Det pakistanske flyvåpenets tidlige historie sammenfaller med det indiske: Det ble grunnlagt i 1932, som en støttefunksjon til britisk Royal Air Force (RAF) i India. Flyvåpenet deltok aktivt på flere frontavsnitt under den andre verdenskrig, blant annet mot japanske styrker i Burma og Thailand.

Da Britisk India ble delt i 1947, ble også flyvåpenet delt mellom de to nye, selvstendige statene India og Pakistan, og et nytt, nasjonal flyvåpen ble bygd opp i Pakistan. Flyvåpenet har deretter deltatt i flere kriger, først og fremst mot India, men også til støtte for arabiske stater.

Flyvåpenets materiell omfatter 151 jagerfly, 229 kampfly, 10 rekognoseringsfly, to ELINT-fly, ti AEW&C-fly, fire tankfly, 35 transportfly, 140 treningsfly og 33 helikoptre. I tillegg har flyvåpenet mellomdistanse, lavforsvars- og selvforsvarsluftvernmissiler, og middelstunge og tunge droner.

Pakistan har omkring 30 mellomdistanse og omkring 30 kortdistanse ballistiske missiler med kjernefysiske stridshoder, og ytterligere et antall kryssermissiler med kjernefysiske stridshoder som kan avfyres fra bakken eller fra fly.

Pakistans forsvar er bygd opp og brukt for nasjonale forsvarsformål, og i hovedsak innrettet for forsvar mot India. Pakistan har deltatt i militære operasjoner blant annet i Midtøsten, og er en av de største bidragsyterne til FNs fredsbevarende operasjoner.

Et stort antall soldater fra det daværende Britisk India deltok i både første verdenskrig og andre verdenskrig. Under begge krigene ble det indiske forsvaret, og mest av alt hæren, bygd opp, for å kunne delta med store styrker på alliert side både i Asia og Afrika, Midtøsten og Europa. I første verdenskrig deltok 1,3 millioner soldater fra det daværende India (dagens Bangladesh, India og Pakistan), og nærmere 75 000 falt. Under andre verdenskrig vokste den indiske hæren til over tre millioner soldater. Tapene i denne krigen var på cirka 35 000 drepte og savnede.

Etter selvstendigheten har det pakistanske forsvaret i hovedsak vært brukt til å sikre landets grenser mot Afghanistan og India. Det pakistanske forsvaret har utkjempet fire kriger mot India (1947, 1965, 1971, 1999). Det pakistanske flyvåpenet deltok på arabisk side i krigene mot Israel i 1967 (Seksdagerskrigen) og i 1971 (Yom Kippur-krigen). På 2020-tallet har flyvåpenet ved flere anledninger angrepet mål i Afghanistan. Pakistanske offiserer har også vært rådgivere og instruktører for flere arabiske staters forsvar, blant annet Jordan etter landets konflikt med PLO i 1970. Pakistan sendte også, etter avtale med Saudi-Arabia, militære styrker til landet under Golfkrigen i 1990. Under borgerkrigen på Sri Lanka sendte Pakistan rådgivere og materiell til støtte for landets regjerin, og flyvåpenet deltok i angrep på den tamilske LTTE-geriljaen i 2008.

Pakistan var ett av landene der USA bidro til militær oppbygging fra midten av 1950-tallet, for å begrense den sovjetiske innflytelsen i Asia. I 1955 sluttet Pakistan seg til forsvarsalliansen South East Asian Treaty Organization (SEATO) og til Baghdadpakten (senere Central Asial Treaty Organization, CENTO). Etter krigen mellom India og Kina i 1962, etablerte Pakistan samarbeid med Kina, som er blitt forsterket i nyere tid. Det militære samarbeidet med USA har variert over tid, og Pakistan mottok også en periode sovjetisk materiell.

Pakistan spilte en viktig rolle, blant annet i samarbeid med USA og Saudi-Arabia, i kampen mot den sovjetiske okkupasjonen av Afghanistan på 1980-tallet, og senere i den USA-ledede krigen mot terror. Islamistlederen Osama bin Laden søkte tilflukt i Pakistan etter å ha blitt fordrevet fra Afghanistan, og til han ble drept i et amerikanske angrep i 2011.

Pakistan har deltatt i over 40 forskjellige FN-operasjoner siden den første, ONUC i Kongo, i 1960. Til sammen har Pakistan bidratt med over 150 000 soldater til FNs fredsstyrker, og har i mange år vært en av de aller største troppebidragsyterne.