Pakistan atomvåpen
Pakistan har atomvåpen. Her viser forsvaret frem en Shaheen-III-rakett som kan bære atomstridshoder under en militærparade på Pakistans nasjonaldag 23. mars 2018.
Av /NTB Scanpix.

Pakistan har et sterkt militært forsvar som har betydlig innflytelse i landets politiske og økonomiske liv, og som har grepet makten flere ganger. Medregnet reservister består Pakistans forsvar av om lag 1,2 millioner soldater, hvorav 650 000 er i aktiv, stående tjeneste. I tillegg kommer en halv million i halvmilitære styrker. Landet har ikke alminnelig verneplikt, og forsvaret er basert på verving av frivillige.

Pakistans forsvar skal sikre landets territorielle integritet og sikkerhet, og er i hovedsak innrettet for forsvar mot nabolandet India. De to statene har utkjempet fire kriger siden de ble selvstendige i 1947, og den langvarige konflikten over omstridte områder i Kashmir er et vedvarende stridsspørsmål som senest i 2025 førte til militære angrep, begge veier.

FN har siden 1949 hatt en observatørstyrke i Jammu og Kashmir, United Nations Military Observer Group in India and Pakistan (UNMOGIP), hvor Norge deltok til 1994.

Pakistan er militært underlegent i forhold til nabolandet India, både i forsvarets størrelse og utrustning, men begge land har kjernefysiske våpen, noen som gjør konflikten mellom dem ekstra alvorlig, også i et regionalt og internasjonalt perspektiv.

Bakgrunn

Pakistansk soldat

Pakistan har lenge ligget i konflikt med nabolandet India om kontrollen over området Kashmir, og konflikten blusser stadig opp. Her holder en pakistansk soldat vakt like ved grensen i 2002.

Av /NTB Scanpix.

Det moderne pakistanske forsvaret har samme bakgrunn som det indiske, idet dagens Pakistan (og Bangladesh) inntil 1947 var del av den britiske kolonien India. Før tiden med europeisk og britisk erobring av det indiske subkontinentet hadde hadde ulike stater og herskere egne militære styrker helt tilbake til oldtiden.

Pakistan regnes for å ha verdens 14. største militærmakt, med en samlet styrke på 1,7 millioner. Forsvaret er inndelt på tradisjonelt vis, med hær, marine og luftforsvar, såvel som spesialstyrker og andre elementer. Det samlede styrketallet er på rundt 650 000 soldater i aktiv tjeneste, samt en reserve på rundt en halv million. Pakistan har dertil halvmilitære styrker som teller en halv million tjenestegjørende. Hæren utgjør den største del av det pakistanske forvaret. Både menn og kvinner tjenestegjør i alle forsvarsgrener.

Forsvarets rammer

Pakistans forsvar, Pakistan Armed Forces (PAF), er konstitusjnelt underlagt landets regjering gjennom forsvarsdepartementet, Ministry of Defence. Forsvarets formelle øverstkommanderende er Pakistans president. Den overordnede militære ledelse ligger hos Joint Chief of Staff Committee (JCSC), som en del av en overkommando, Joint Staff Headquarters (JS HQ). Dertil har hver forsvarsgren sin grensjef med respektive hovedkvarter. I den overordnede strukturen inngår også og kystvakt og strategisk planenhet.

Pakistans forsvar har, mer enn i de fleste land, en relativt selvstendig stilling, med begrenset sivil, politisk kontroll. Forsvaret spiller en viktig rolle i Pakistans samfunnsliv, og har tre ganger (1958, 1977, 1999) grepet makten gjennom militærkupp, og i over 30 år styrt landet. Militærmakten har også en omfattende, egen økonomisk aktivitet, og er engasjert i en rekke sektorer, inklusive innen finans, industri, energi og sikkerhet.

Forsvarets innretting

Pakistans forsvar er i henhold til grunnloven innrettet for forsvar av landet mot ekstern aggresjon og krigstrussel, og skal i tillegg bidra ved sivile kriser. I praksis er militærmakten innrettet mot India. Deler av forsvarsmakten er også innrettet mot intern sikkerhet. En rekke terrorgrupper har tilhold i Pakistan. De utgjør en trussel både mot landets egen sikkerhet og mot India, og som en mulig utløsende faktor for militær konflikt mellom nabolandene, som i 2025.

India har vært en vedvarende, potensiell og reell, fiende helt siden selvstendigheten i 1947, og den dimensjonerende faktor for utviklingen av Pakistans forsvar. Samtidig har Pakistan vært særlig opptatt av, og indirekte involvert i, utviklingen i Afghanistan.

Pakistans sikkerhetspolitikk har påvirket utviklingen av forsvaret blant annet gjennom anskaffelse av militært materiell, og bruk utenfor landets grenser. Pakistan har i perioder mottatt omfattende militær støtte fra USA, mens landets nærmeste samarbeidspartner på materiellsiden er Kina. Kina har også bidratt med assistanse til landets atomvåpenprogram. Pakistan har samarbeidet med Iran og Nord-Korea i utvikling av ballistiske missiler.

Pakistan sendte militært personell, blant annet jagerflygere og rådgivere, til arabiske stater i krigene med Israel i 1967 og 1971, og til Jordan i 1970. Pakistan er en av de største bidragsyterne til FNs fredsbevarende operasjoner.

Forsvarets oppbygging

Soldater Pakistan
Kvinnelige soldater fra Pakistan under en militærparade på nasjonaldagen i 2018.
Av /AP/NTB Scanpix.

Pakistans forsvar er bygd opp på tradisjonelt vis, med forsvarsgrener og støttefunksjoner. Organsieringen er i stor grad bygd på den britiske tradisjonen. Pakistan Armed Forces består av de tre forsvarsgrenene Pakistan Army, Pakistan Navy og Pakistan Air Force. Landet har også andre militære enheter, blant annet spesialstyrker.

Hæren

Hæren, Pakistan Army, utgjør den største delen av det pakistanske forsvaret, med en personellstyrke på 560 000 soldater i aktiv tjeneste og en tilsvarende stor reserve.

Historien til den pakistanske hæren sammenfaller med den indiske, fram til de to statenes selvstendighethet i 1947. Under britiske kolonistyre ble en indisk hær opprettet i 1895, men med en historie tilbake til 1776, da det britiske handelsselskapet East India Company opprettet egne militære enheter. Disse gikk i 1895 inn i den nye Indian Army, som ble et virkemiddel for å forsvare det britiske imperiets interesser. Hæren deltok i flere kriger, først og fremst i første verdenskrig og andre verdenskrig.

Da den britiske kolonien India ble delt i India og Pakistan i 1947, ble også forsvaret, og derunder hæren, delt mellom de to nye statene. Størstedelen tilfalt India, og Pakistan måtte bygge opp en forsterket hær. Hæren har deltatt i flere kriger og konflikter, mest av alt mot India, etter 1947.

Den pakistanske hæren er satt opp med materiell fra flere land; inklusive Kina og USA, men også flere andre, blant andre Frankrike. Pakistan har en betydelig nasjonal forsvarsindustri. Hærens tyngre materiell omfatter 2537 stridsvogner, omkring 30 panserjagere, 552 selvdrevet artilleri, 3545 pansrede personellkjøretøy, 243 helikoptre, hvorav 42 kamphelikoptre og 100 lette fly. I tillegg har hæren tungt artilleri, langdistanse- og mellomdistanse, lavforsvars- og selvforsvarsluftvernmissiler, luftvernartilleri, og tunge og lette droner.

Marinen

Marinen, Pakistan Navy, er den minste av forsvarsgrenene, med en personellstyrke på nærmere 30 000 aktivt personell, og en reserve på rundt 5000.

Historien til Pakistans marine fram til 1947 sammenfaller med den indiske. Handelsselskapet East India Company opprettet også en maritim styrke, som deltok i flere kriger på 1800-tallet, og deretter blant annet i de to verdenskrigene. I 1947 ble den indiske marinen delt mellom de to selvstendige statene India og Pakistan, og en ny, nasjonal pakistansk marine ble bygd opp. I nyere tid har den, i tillegg til egne farvann, operert i Arabiahavet og Omanbukta.

Den pakistanske marinens flåte omfatter åtte taktiske undervannsbåter, åtte fregatter, 20 patruljefartøy, tre minesveipere, åtte landgangsfartøy, og ni logistikk- og hjelpefartøy, 16 maritime patruljefly, tre lette transportfly og 23 helikoptre. I tillegg har marinen kystforsvar med sjømålsmissiler.

Flyvåpenet

Flyvåpenet, Pakistan Air Force, er den yngste og nest største av de tre forsvarsgrenene, med en personellstyrke på rundt 70 000 i aktiv tjeneste og en reserve på om lag 8000.

Det pakistanske flyvåpenets tidlige historie sammenfaller med det indiske: Det ble grunnlagt i 1932, som en støttefunksjon til britisk Royal Air Force (RAF) i India. Flyvåpenet deltok aktivt på flere frontavsnitt under den andre verdenskrig, blant annet mot japanske styrker i Burma og Thailand.

Da Britisk India ble delt i 1947, ble også flyvåpenet delt mellom de to nye, selvstendige statene India og Pakistan, og et nytt, nasjonal flyvåpen ble bygd opp i Pakistan. Flyvåpenet har deretter deltatt i flere kriger, først og fremst mot India, men også til støtte for arabiske stater.

Flyvåpenets materiell omfatter 151 jagerfly, 229 kampfly, 10 rekognoseringsfly, to ELINT-fly, ti AEW&C-fly, fire tankfly, 35 transportfly, 140 treningsfly og 33 helikoptre. I tillegg har flyvåpenet mellomdistanse, lavforsvars- og selvforsvarsluftvernmissiler, og middelstunge og tunge droner.

Kjernefysiske våpen

Pakistan har omkring 30 mellomdistanse og omkring 30 kortdistanse ballistiske missiler med kjernefysiske stridshoder, og ytterligere et antall kryssermissiler med kjernefysiske stridshoder som kan avfyres fra bakken eller fra fly.

Bruk av forsvaret

Pakistans forsvar er bygd opp og brukt for nasjonale forsvarsformål, og i hovedsak innrettet for forsvar mot India. Pakistan har deltatt i militære operasjoner blant annet i Midtøsten, og er en av de største bidragsyterne til FNs fredsbevarende operasjoner.

Et stort antall soldater fra det daværende Britisk India deltok i både første verdenskrig og andre verdenskrig. Under begge krigene ble det indiske forsvaret, og mest av alt hæren, bygd opp, for å kunne delta med store styrker på alliert side både i Asia og Afrika, Midtøsten og Europa. I første verdenskrig deltok 1,3 millioner soldater fra det daværende India (dagens Bangladesh, India og Pakistan), og nærmere 75 000 falt. Under andre verdenskrig vokste den indiske hæren til over tre millioner soldater. Tapene i denne krigen var på cirka 35 000 drepte og savnede.

Etter selvstendigheten har det pakistanske forsvaret i hovedsak vært brukt til å sikre landets grenser mot Afghanistan og India. Det pakistanske forsvaret har utkjempet fire kriger mot India (1947, 1965, 1971, 1999). Det pakistanske flyvåpenet deltok på arabisk side i krigene mot Israel i 1967 (Seksdagerskrigen) og i 1971 (Yom Kippur-krigen). På 2020-tallet har flyvåpenet ved flere anledninger angrepet mål i Afghanistan. Pakistanske offiserer har også vært rådgivere og instruktører for flere arabiske staters forsvar, blant annet Jordan etter landets konflikt med PLO i 1970. Pakistan sendte også, etter avtale med Saudi-Arabia, militære styrker til landet under Golfkrigen i 1990. Under borgerkrigen på Sri Lanka sendte Pakistan rådgivere og materiell til støtte for landets regjerin, og flyvåpenet deltok i angrep på den tamilske LTTE-geriljaen i 2008.

Pakistan var ett av landene der USA bidro til militær oppbygging fra midten av 1950-tallet, for å begrense den sovjetiske innflytelsen i Asia. I 1955 sluttet Pakistan seg til forsvarsalliansen South East Asian Treaty Organization (SEATO) og til Baghdadpakten (senere Central Asial Treaty Organization, CENTO). Etter krigen mellom India og Kina i 1962, etablerte Pakistan samarbeid med Kina, som er blitt forsterket i nyere tid. Det militære samarbeidet med USA har variert over tid, og Pakistan mottok også en periode sovjetisk materiell.

Pakistan spilte en viktig rolle, blant annet i samarbeid med USA og Saudi-Arabia, i kampen mot den sovjetiske okkupasjonen av Afghanistan på 1980-tallet, og senere i den USA-ledede krigen mot terror. Islamistlederen Osama bin Laden søkte tilflukt i Pakistan etter å ha blitt fordrevet fra Afghanistan, og til han ble drept i et amerikanske angrep i 2011.

Pakistan har deltatt i over 40 forskjellige FN-operasjoner siden den første, ONUC i Kongo, i 1960. Til sammen har Pakistan bidratt med over 150 000 soldater til FNs fredsstyrker, og har i mange år vært en av de aller største troppebidragsyterne.

Historie

Pakistans moderne forsvar ble etablert og formet under britisk styre, da dagens Pakistan var en del av India, og er blitt videreutviklet etter selvstendigheten i 1947.

Pakistans forsvarshistorie inngår som del av det historien til det indiske subkontinent med dets mange statsdannelser gjennom århundrene. Lokale og regionale herskere opprettet tidlig egne hærstyrker, og noen steder sjøforsvar. En av de sterkeste eldre militærmaktene i regionen var Mughal-imperiet mellom 1500- og 1800-tallet. Også Sikh-føderasjonen i Punjab på 1700-tallet bygde opp en effektiv militærmakt, som blant annet sto imot afghanske angrep.

Det moderne indiske (og pakistanske) forsvaret ble etablert og formet under britisk styre, som British Indian Army, og videreutviklet som et nasjonalt pakistansk forsvar etter selvstendigheten i 1947. Da Britisk India ble delt i India og Pakistan i 1947, oppsto én primært hinduistisk stat (India) og én hovedsakelig islamsk (Pakistan). De avdelinger i den britisk-indiske hæren som var overveiende muslimsk, tilfalt Pakistan, og ble forflyttet eller samlet der. Muslimske soldater utenfor disse avdelingene sto fritt til å velge hvor de ville fortsette tjenesten. Etter avtale mellom indiske og pakistanske representanter ble det besluttt at fordelingen av offiserer og mannskaper fra British India Army skulle være 64 prosent til India, 36 prosent til Pakistan, men India endte opp med en større andel av dette, blant annet et hundretalls regimenter, mot Pakistans 22 prosent. Store deler av baser og materiell var lokalisert i hva som ble India, og ble værende der etter krigen i 1947.

I likhet med det nye indiske forsvaret valgte det pakistanske å bygge videre på den britiske strukturen og tradisjonen de første årene. Fra midten av 1950-tallet mottok Pakistan omfattende militærhjelp fra USA, og ble deretter influert av amerikansk militær tenking.

Pakistan er et relativt militarisert samfunn, preget av flere kriger med India, og den vedvarende konfliken i Kashmir. Forsvarets spiller en betydelig økonomiske rolle, og har grepet direkte inn i det politiske liv gjennom tre statskupp.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • The International Institute of Strategic Studies (IISS) (2023). The Military Balance 2023

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg