Ove Gjedde var en dansk-norsk sjøoffiser. Han spilte en viktig rolle i norsk historie fra 1622 til 1660 som lensherre, offiser og entreprenør. Han var en sentral aktør i den norske bergverksindustrien, spesielt som direktør for Kongsberg sølvverk og eier av Fossum jernverk. Hjulpet av gode forbindelser gjorde han karriere til topps i det danske adelsveldet.
Ove Gjedde
Faktaboks
Ove Gjedde
Ove Gedde, Ove Giedde
- Født
- 17. desember 1594, Tommerup i Skåne, Danmark (i dag Tomarp, Sverige)
- Død
- 19. desember 1660, København, Danmark
- Virke
- Lensherre, admiral og riksråd
- Familie
-
Foreldre: Lensherre på Gotland Brostrup Gjedde (død 1614) og Dorthe Ulfeldt (død 1600).
Gift 1.9.1622 på Kronborg med Dorthe Urne (19.7.1600–6.7.1667), datter av lensmann Knud Axelsen Urne til Årsmarke (1564–1622) og Margrethe Eilersdatter Grubbe til Alslev (1568–1654).
Far til Brostrup Gjedde (1628–1668); svoger til Christoffer Urne (1593–1663) og Preben von Ahnen (1606–1675).
Tidlige år
Som ungdom gikk han på Sorø akademi og gjennomførte en dannelsesreise til Tyskland og Nederlandene. Da han kom hjem, ble han i 1616 sekretær i Danske kanselli. I 1618 utså Christian 4. ham til admiral for en flåte som skulle seile til Ceylon for å gjøre øya til støttepunkt for dansk handel i Asia. Danskene lyktes ikke i å etablere seg permanent på Ceylon, men en lokal fyrste gav Gjedde tillatelse til å opprette en befestet handelsstasjon i Trankebar på østkysten av India. Reisen var preget av konflikter med skipssjefene, og Gjedde kom skuffet tilbake i 1622.
Embetsmann
I Norge
Ove Gjedde hadde blant annet Brunla len (dagens Larvik, Sandefjord og Tjøme) fra 1622 til 1637. Gjeddes våpenskjold er malt på altertavlen i Tjølling kirke i Larvik.
I 1622 giftet han seg og fikk len i Norge: Brunla og Numedal. Han mistet Numedal til Kongsberg sølvverk i 1627, men beholdt Brunla til 1637, da han i stedet fikk Tønsberg len. Med sin slektning Corfitz Ulfeldts hjelp fikk han byttet Tønsberg len med Bratsberg len i 1640 og hadde det til 1650.
Mens han bodde i Norge, opptrådte han som norsk adelsmann på de norske stendermøtene og kjempet for større adelsprivilegier her.
Gjedde tilhørte et nettverk av danske slektninger som utøvde myndighet i Norge. Til dette nettverket hørte blant annet hans forgjenger i Bratsberg fra 1620 til 1640, Eiler Urne, og stattholderen i Norge i årene fra 1629 til 1642, Christoffer Urne; de var to av flere svogere.
Når det gjaldt Kongsberg sølvverk, kom Gjedde i forretningsforbindelse med Jens Juel, stattholder fra 1618 til 1629, og Hannibal Sehested, i samme embete fra 1642 til 1651. Flere ganger i 1630- og 1640-årene vikarierte Gjedde når stattholderen var bortreist.
I Danmark
Gjedde ble dansk riksråd i 1645, og fra 1646 hadde han len nær København, på Sjælland eller i Skåne (som da var en del av Danmark). Hannibal Sehested og Corfitz Ulfeldt ble begge avsatte av kong Frederik 3. i 1651, og etter dette ble Gjeddes posisjon i København svekket.
Offiser
Som oberstløytnant over Akershus regiment ble Gjedde i 1628 beordret til å føre kommando over halvparten av den norske galeiflåten som ble seilt ned til Danmark. I 1629 ble han gitt tilsynet med den del av den resterende norske galeiflåten som ble stasjonert i Stavanger. Dette var mens trettiårskrigen pågikk i Europa.
Under Hannibalsfeiden fra 1643 til 1945 ble Gjedde 17. januar 1644 utnevnt til admiral over den norske defensjonsflåten. I mai samme år ledet han sammen med Pros Mund en flåte som ved Listerdyp kjempet en uavgjort kamp med en nederlandsk flåte. Gjedde utmerket seg aldri som sjøoffiser, men ble likevel i 1645 forfremmet til dansk riksadmiral.
Bergverksentreprenør
Gjedde var en av de mest sentrale aktørene i den norske bergverksnæringen. Han gikk inn med en stor eierandel (1/4) i Kongsberg sølvverk da det ble et privat partisipantskap i 1628. I 1630 ble han sølvverkets direktør, lenge med sete på sin gård Tislegård i Sandsvær.
Hans svoger og forgjenger som lensherre i Bratsberg, Eiler Urne, kjøpte i 1635 Fossum jernverk ved Skien av kong Christian 4. etter å ha presset ut den forrige eieren i det norske jernkompaniet av 1624. Det er sannsynlig at Gjedde var partisipant i Fossum jernverk fra 1635. I 1636 skaffet han seg en annen del av jernkompaniets tidligere eiendom, da kongen overdro til ham alle de jerngruver han hadde hatt i Eiker og Sandsvær. Han fikk dessuten makeskiftet til seg betydelige skoger, som han utnyttet til å skaffe ved til gruvene.
Da Eiler Urnes enke Jytte Gyldenstjerne døde i 1642, overtok Gjedde Fossum jernverk sammen med en annen svoger, Preben von Ahnen. Jernverksdriften på Fossum ble utvidet, men derimot ble det ikke noe av et sølvverk i Langesund som Gjedde i 1647 fikk kongens privilegiebrev til å anlegge.
Gjedde sørget for at sønnen Brostrup fikk bergverksutdannelse. Han oppnådde en ledende stilling i norsk bergverksadministrasjon fra 1653. Gjedde overdro sin eierandel i Fossum til Brostrup i 1656. Da hadde han begynt planleggingen av et nytt jernverk i Bratsberg, Holden verk på Ulefoss (Ulefos jernverk). Han døde i København 19. desember 1660.
Avbildninger
- Kobberstikk av Albert Haelwegh (etter maleri av Abraham Wuchters), 1650-årene
Les mer i Store norske leksikon
Eksterne lenker
Litteratur
- Finne-Grønn, Stian H.: biografi i Norsk biografisk leksikon, første utgave (NBL1), bind 4, 1929
- Johnsen, Oscar Albert: De norske stænder, 1906
- Johnsen, Oscar Albert: Hannibal Sehesteds statholderskab, 1909
- Norske Rigs-Registranter, bind 5–9, 1874–1887
- Moen, Kristian: Kongsberg sølvverk. 1623–1957, 1967
- Rian, Øystein: Jens Juels stattholderskap 1618–1629, 1975
- Rian, Øystein: Bratsberg på 1600-tallet, 1997
- Rian, Øystein: biografi i Norsk biografisk leksikon, andre utgave (NBL2)
- Topsøe-Jensen, Theodor: biografi i Dansk biografisk leksikon (DBL), bind 5, København 1980, s. 179–181
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.