Den store utbyggingen av Oscarsborg startet på midten av 1800-tallet, men det hadde vært militære installasjoner her fra iallfall kong kong Christian 4.s tid. I forbindelse med uroligheter på 1640-tallet ble det bygd et blokkhus, sannsynligvis på Søndre Kaholmen, som trolig sto til omkring 1660. Deretter fulgte en lengre periode da Drøbaksundet var ubefestet, fram til det i 1814 ble oppført skanser på Søndre Kaholmen, Husvik (på Drøbak-siden av sundet) og Nestangen/Nesset (på Hurum-siden) for i alt tretten kanoner.
I 1845 ble det besluttet å befeste Drøbaksundet skikkelig. Det skulle man oppnå ved å oppføre et hovedfort, to beskyttete strandbatterier, et åpent strandbatteri og et havneforsvar. Samme år ble de to kaholmene innkjøpt. Utenverkene ble bygd først, dernest det store Hovedfortet. I 1847 sto Havnefortet ferdig som første stridsanlegg. Østre og Vestre strandbatterier samt Søndre batteri ble ferdig året etter. Anlegget hadde da en bestykning på 34 kanoner. I 1848 ble trolig også Hovedfortet påbegynt.
I 1855 var anlegget såpass ferdig at kong Oscar 1. kom på inspeksjon. Ved dette besøket fikk også festningen sitt navn. I 1856 sto Hovedfortet i det vesentligste ferdig, og i årene som fulgte ble det utført stadige suppleringer og forbedringer i bygningsmassen. Dette var imidlertid ikke tilstrekkelig til å forhindre følgende faktum: Det som var et fremragende forsvarsanlegg ved ferdigstillelsen, et forsvarsanlegg som med patos ble omtalt som «en av Nord-Europas sterkeste festninger», var nesten øyeblikkelig blitt håpløst foreldet.
Årsaken var at våpenutviklingen på denne tiden tok kvantesprang. For eksempel hadde både skyts og krigsskip en rivende utvikling, og for Oscarsborgs del var dette i kombinasjon svært alvorlig. Det «gamle» Oscarsborg måtte fornyes raskt hvis anlegget skulle opprettholde sin militære relevans. Dermed foreslo man allerede i 1865 å etablere flere minelinjer og anskaffe nye, store kanoner for utplassering på spredte batterier, blant annet på landsidene, for å øke forsvarets dybde. Av passive tiltak ble det foreslått å lage en undersjøisk mur (en jeté, se nedenfor), i vestre løp av sundet. Moderniseringen av det så å si nye anlegget foregikk fram til 1890-tallet.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.