Oranjefristaten

I førkolonial tid var området bebodd av flere bantutalende folkeslag, blant annet tswana. Da de første europeere krysset Oranje-elven på 1700-tallet, var området bebodd av de samme afrikanske folkegrupper, som dels var fastboende, dels levde som nomader. På 1800-tallet ble tswanaene dels fordrevet av zuluene, og sotho og griqua slo seg ned der.

Den store europeiske innvandringen startet med boernes vandringer nordover i 1836, vekk fra den britiskstyrte Kapp-kolonien. I årene 1848–1854 var området underlagt britisk styre, men britene klarte ikke å kontrollere det, og den selvstendige boer-republikk Oranjefristaten (afrikaans: Oranje Vry Staat) ble proklamert etter at britene i 1854 frasa seg suverenitet over området. I de følgende tiår var det en rekke sammenstøt med den afrikanske lokalbefolkningen, særlig sotho. Annekteringen av deres territorium i 1869 fastsatte grensen mellom Natal og Lesotho.

I 1897 sluttet Oranjefristaten en allianse med den andre boer-republikken, Transvaal, og under Boerkrigen (1899–1902) ble den annektert av Storbritannia. Boerne fortsatte kampen, men under fredsslutningen ved Vereeniging i mai 1902 endte Oranjefristatens selvstendighet, og området kom under britisk styre.

Indre selvstyre ble innført i 1907, før kolonien i 1910 ble en provins i Sør-Afrika-unionen, fra 1961 Sør-Afrika-republikken.

• Free State
• afrikaaner
• Sør-Afrikas historie