Opplandene er en eldre betegnelse for jordbruks- og skogdistriktene nord for Oslo, det vil si Romerike, Ringerike, Hedmarken, Østerdalen, Toten, Hadeland og Land, altså det indre av Østlandet.
I Opplandene ligger de store dalførene Valdres, Gudbrandsdalen og Østerdalen med Solør, henholdsvis i nordvest, nord og nordøst. Det var vanlig å innbefatte disse områdene i Opplandene. I nyere tid synes imidlertid Opplandene å ha vært mest brukt om de brede jordbruksbygdene i området.
Historisk var Opplandene en del av Eidsivatingslovens lovområde, med tingsted på Eidsvoll. Det var en egen lagmann som var øverste dommer i Opplandene. Distriktets sentrum ble i middelalderen Hamar, som var bispesete og kjøpstad. Her lå også kongsgården Åker.
På grunn av at Opplandene lå opp mot grensen til Sverige, ble det oppført en rekke festninger i Østerdalen.
Opplandene var fra 1500-tallet en del av Akershus len, som fra 1662 ble kalt Akershus amt. På midten av 1700-tallet ble Oplandenes amt opprettet, og dette ble i 1781 delt i Kristians amt (oppkalt etter Christian 7.) og Hedemarkens amt. Kristians amt fikk i 1918 navnet Oppland fylke.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.