Oppland (tidligere fylke)

Et dominerende trekk i geologien i Oppland er den kaledonske foldesone, som strekker seg gjennom området fra sørvest til nordøst. Sentralt finner vi Jotunheimens harde, prekambriske dypbergarter med de høyeste fjelltoppene i landet. Sett bort fra Hurrungane (med blant annet Store Skagastølstind, 2403 moh.) ligger alle de høye toppene i Oppland. Dypbergartenes nordgrense er langs Bøverdalen–Leirdalen–Skjolden, sørgrensen er ved Filefjell–Vinstri (Vinstervatnet) og østgrensen ved Tesset–Muruddalen.

Nord for dette området finnes smale soner av kvartsitt og fyllitt som igjen grenser mot et stort område med gneis (bunngneisen) som er opprinnelig prekambrisk, men preget av de kaledonske foldingene. Jotunheimens dypbergarter er deler av et stort skyvedekke som under fjellkjededannelsen ble skjøvet inn over yngre sedimentbergarter (leirskifer), og mange steder i randsonen finner man derfor fyllitt (omdannet leirskifer).

Fyllittområder finner man sørover til Land og Sør-Aurdal og østover nesten til Gudbrandsdalen. Her blir fyllitten dekket av et skyvedekke som består av senprekambrisk sandstein og konglomerat (tidligere kalt sparagmitt) med kvartsitt-skifer over store områder lenger mot nord (Rondane).

Oppland har mye skrinn jord, da verken sparagmitten, kvartsitt-skiferen, dypbergartene eller bunngneisen gir fra seg særlig mye av de nødvendige næringssaltene ved forvitring. I disse områdene er berggrunnen oftest dekket av bunnmorene. Det er også en del elveavsetninger i dalbunnene og lengst nord i Gudbrandsdalen; avsetningen skjedde under tilbaketrekningen av isbreen etter siste istid. Langs Randsfjorden og nederst langs Dokka og Etna finnes marine avsetninger fra denne avsmeltningstiden, da havet rakk langt inn i landet.

Den sørligste delen deles i to av en forkastning som går nordover fra Jevnaker til Gjøvik og representerer Oslofeltets vestgrense. Vest for forkastningen består berggrunnen av grunnfjell (prekambrium). Toten hører til Oslofeltet og har kalkrike kambrosiluriske bergarter som gir svært god jord. Det samme gjelder Hadeland, hvor jordbruksområdene avgrenses mot sør og øst av dypbergarter. Andre steder gir fyllitten god åkerjord, enten som morene eller som skredjord, idet man ofte finner fyllitt i dalsidene.

De geologiske strukturene gjør at mange hoveddaler går fra nordvest mot sørøst, mens sidedalene ofte har retning øst–vest. De fleste dalene er på sine steder dypt nedskåret, særlig der hvor de passerer horisontale geologiske lag. Skifer produseres i Valdres og Otta og kleberstein ved Sel, ellers er fjellene fattige på malmer og mineraler, selv om det har vært drevet gruver flere steder, for eksempel på Hjerkinn, i Espedalen og på Grua på Hadeland.

Opplands andel av Norges folketall hadde avtatt fra 7,7 prosent i 1845, da fylket var det folkerikeste i landet, til 5,0 prosent i 1900 og 3,6 prosent i 2005. 1. januar 2019 var 189 545 personer bosatt i Oppland.

Den relativt svakere folketilveksten i annen halvdel av 1800-tallet skyldtes først og fremst oversjøisk utvandring. Utover på 1900-tallet hadde Oppland fraflytting og lavere fødselsrate enn ellers i landet. Utflyttingen til Oslofjord-området var særlig stor i 1950–1965. Senere bedret fylkets flyttebalanse seg noe, men fra første halvdel av 1980-årene økte utflyttingen, parallelt med en klar nedgang i fødselsoverskuddet. Dette siste gav fødselsunderskudd (flere døde enn fødte) alt fra første del av 1980-årene.

Utviklingen med svekket flyttebalanse og samtidig en vesentlig redusert fruktbarhet førte i 1980- og 1990-årene til en gradvis svakere årlig befolkningsvekst, og i perioden 1995–2005 sank folketallet i Oppland med 0,1 prosent. Etter 2005 opplevde fylket på grunn av innflytting fra utlandet igjen en svak vekst i folketallet.

Oppland var ved siden av Hedmark det minst urbaniserte fylket i landet. I 2016 var 58 prosent bosatt i tettsteder, mot 81 prosent for hele landet. Karakteristisk for Oppland var ellers den betydelige andelen av tettstedsbosetningen i små tettsteder. I 2016 bodde 38 prosent av tettstedsbefolkningen i Oppland i tettsteder med under 2000 innbyggere.

Fra slutten av 1980-årene var antall kommuner med befolkningsvekst sterkt redusert. I perioden 2000–2016 var det bare Lillehammer med nabokommunene Øyer og Gausdal, Gjøvik med nabokommunene Østre og Vestre Toten, de tre Hadelandskommunene (Gran, Jevnaker og Lunner) samt Øystre Slidre i Valdres som hadde vekst i folketallet. Det var utviklingen i det lokale næringslivet som hadde størst betydning for denne utviklingen. For tre av de åtte kommunene med befolkningsvekst (Lillehammer, Øyer og Øystre Slidre) var utbyggingen av turisttrafikken av særlig betydning. For de tre Hadelandskommunene spilte nærheten til Oslo og Hønefoss en viktig rolle for befolkningsutviklingen.

Fylkesvåpenet viste en sølv mogop mot en grønn bakgrunn. Planten er utbredt i Oppland.

• Innlandet

• Alm, Jens M., red.: Vest-Oppland og Valdres, 1982 (Bygd og by i Norge)
• Kolsrud, Oluf m.fl.: Boka om Land, 1948-, 14 b.
• Ramberg, Knut, red.: Gudbrandsdalen, 1974 (Bygd og by i Norge)