Olof von Dalin var en svensk dikter, publisist, historiker og fra 1737 kongelig bibliotekar.
I 1727 kom Dalin til Stockholm som huslærer hos familien Rålamb. Her knyttet han kontakter med adelige og kulturinteresserte personer som var villige til å støtte den talentfulle prestesønnens forfattervirksomhet. Dalins ungdomsdiktning strekker seg over mange sjangere, fra rene leilighetsdikt til litterære pastisjer, gjerne med satiriske innslag. I årene 1732–34 utga og skrev han anonymt tidsskriftet Then swänska Argus, etter mønster av Joseph Addison og Richard Steeles publikasjoner. Det ble en stor suksess. Siktemålet var moralsk dannelse i opplysningstidens ånd, og et moderat forsvar for tanke- og trosfrihet vekslet med artikler om det svenske språks renhet, pedagogiske og politiske problemer, og angrep på menneskelige svakheter. Tidsskriftet ble skrevet på en nyskapende, enkel prosa, som kom til å innlede den yngre nysvenske perioden i svensk språkhistorie.
De følgende åtte årene ble en blomstringstid i Dalins forfatterskap. Hyrdedikt og lovsanger om ensomheten, dikt til bryllup og begravelse, erotiske dikt og folkeviseimitasjoner er motivgrupper som stadig kommer igjen. Politisk og moralsk satire finner man blant annet i Sagan om hästen (1740), hvor det fortelles om det svenske folk og dets konger fra Gustav Vasa. Etter utnevnelsen til rikshistoriograf i 1755, skrev han Swea rikes historia (1747–62) i 4 bind, et populært og lettlest arbeid som ble et forbilde i sin skepsis mot de tidligere fantasifulle spekulasjoner om svensk historie. En moderne utgave av Dalins skrifter finnes ikke.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.