Foreldre: Distriktslege, senere fylkeslege Ole Walaas Selvaag (1870–1930) og husstellærer Kathrine Amalie Samuelsen (1884–1970).
Gift 1937 med sykegymnast Andrea («Dea») Marie Brøvig (31.10.1912–21.12.2000), datter av skipsreder Tharald Brøvig (1877–1938) og Cecilie Catharina Hoff (1879–1963).
Olav Selvaag fotografert ved trappehusene på Ullerntoppen. Bilde fra Norsk biografisk leksikon
Det første Selvaag-huset, reist ved Sportsplassen stasjon på Ekebergbanen i Oslo i 1948, for å demonstrere Olav Selvaags ideer om rasjonell og billig boligbygging. Huset vakte oppsikt og diskusjon da det var nytt, på samme måte som flere av Selvaags senere utradisjonelle prosjekter. Huset som mange mente ville få en kort levetid, er nå fredet.
Olav Selvaag viser frem modellen av bebyggelsen på Tokerud-feltet i 1966, det som i dag er blitt bydelen Vestli i Oslo. Man ser bl.a. de karakteristiske terrasseblokkene. – Bilde, se også 1Norge, befolkning (Vestli-feltet).
Olav Walaas Selvaag var en norsk sivilingeniør og boligbygger, innehaver av Selvaagbygg.
Selvaag tok til orde for en omlegging av boligbyggepraksisen i Norge, og i flere tiår etter andre verdenskrig var Selvaag en av de mest omtalte og omstridte personer i norsk offentlighet.
Bygningsingeniør fra NTH i 1935. I 1936 ble han ansatt i Fr. Ringnes entreprenørforretning (fra 1945 Ringnes & Selvaag), der han ble medinnehaver i 1943. Han var eneinnehaver av Selvaag-Bygg og A/S Selvaagbygg fra 1957.
Olav Selvaag arbeidet energisk for en omlegging av boligbyggingsmetodene til mer rasjonelle, materialbesparende og rimeligere byggemåter. På dette grunnlaget fikk han oppført et stort antall boliger.
Han var aktivt med i debatten om faglige, økonomiske og sosiale spørsmål etter andre verdenskrig. Byggevirksomhet var inntil 1945 en bransje preget av håndverk og tradisjonelle byggemåter. Det enorme behovet for alle typer bygg og anlegg, sammen med mangelen på materialer og arbeidskraft etter krigen, gjorde det maktpåliggende å effektivisere byggevirksomheten.
Selvaags strategi for modernisering av boligbyggingen var seriebygging, på stedet, av standardiserte hustyper og leiligheter. I august 1948 sendte han Stortinget et åpent brev som samtidig ble levert til 12 av landets største aviser. I brevet påstod han at det kunne bygges tre ganger så mange boliger med den samme innsats av materialer og arbeidskraft dersom byggemåten ble lagt om.
Brevet førte til at han ble utfordret til å bevise sine påstander. Det gjorde han ved å oppføre et prøvehus på Ekeberg, siden kjent som Selvaag-huset. Huset ble reist i løpet av tolv uker høsten 1948, og var på mange måter det første moderne norske trehus bygd etter prinsipper som dominerer norsk boligbygging i dag. Huset, som nå er fredet, ble karakterisert som provisorisk.
I flere tiår etter andre verdenskrig var Selvaag en av de mest omtalte og omstridte personer i norsk offentlighet. Hans altanganghus med den åpne vindeltrappen som senere ble firmaets logo, ble 1955 forbudt av bygningsrådet i Oslo.
Olav Selvaag opprettet i 1959 Veitvet Musikkskole (nå Østlandets musikkonservatorium), som han drev til 1972, da det ble gitt til myndighetene. Han ga blant annet ut boka Bygg rasjonelt (1951).
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.