Odd Reitan

Reitan vokste opp som kjøpmannssønn i 1950- og 1960-årenes Trondheim. Faren hadde åpnet sin butikk i Nonnegata i 1948, tre år før Odd ble født. Sønnen levde med – og i – farens butikker, og det ble etter hvert flere – fra 1963 omfattet virksomheten også et supermarked på Byåsen.

I 1972 startet Odd Reitan sin egen butikk. Han var kommet tilbake fra sin ettårige handelsutdannelse ved Kjøpmannsinstituttet i Bærum (nå Handelshøyskolen BI) og startet forretningen Sjokkpris i St. Olavs gate i Trondheim. Far og sønn drev som partnere, og flere butikker ble åpnet i løpet av 1970-årene.

Etter en idé fra utlandet etablerte Odd Reitan i 1979 kjeden Rema (REitan MAt), først under navnet Remi 500, som senere endret navn til Rema 600, før kjeden i 1980 fikk navnet Rema 1000. Kjedekonseptet bestod blant annet av standardisert vareutvalg (i utgangspunktet 1000), enkel innredning og lave priser. Sammen med Stein Erik Hagens Rimi-kjede, som ble etablert omtrent på samme tid, ble Rema 1000 et gjennombrudd for lavpriskjeden i Norge. De to kjedene traff helt åpenbart et stort og voksende marked, og også konkurrerende dagligvareselskaper tok etter hvert opp lavprisideen.

Et element som bidro sterkt til den enorme veksten Rema 1000 fikk gjennom 1980-årene, var driftsformen franchising. Franchising var ikke særlig benyttet i dagligvarehandelen før Reitan innførte den i bred skala. Hver butikk skulle drives av en egen kjøpmann som en selvstendig virksomhet, mens blant annet markedsføring, produktutvikling og standardisering av drift skulle tas hånd om av Reitangruppen. Slik kunne personlig initiativ og lokalkunnskaper kombineres med slagkraften til en stor kjede.

Frem mot begynnelsen av 1990-årene vokste Rema 1000-kjeden sterkt innenlands, blant annet ble det ambisiøse målet om en Rema 1000-butikk i hvert tettsted med over 10 000 innbyggere nådd i 1990. I 1990-årene vokste kjeden videre utenlands, med butikker i Sverige, Danmark, Polen, Slovakia og Ungarn. Samtidig ble det øvrige dagligvaremarkedet omstrukturert, slik at det vokste frem fire store aktører som delte markedet. I motsetning til sine konkurrenter, Forbrukersamvirket (Coop), Norgesgruppen og Hakon/ICA, satset Reitan bare på ett kjedekonsept. Med slagord som «kuttisme» og «Bare lave priser» var det lavprisbutikken og hverdagshandelen som kundene ble tilbudt hos Rema 1000. Ferskvarediskene og de mange eddikvariantene måtte de finne hos konkurrentene.

Reitan bygde opp sitt matvareimperium ved å legge stein på stein. Han var i utgangspunktet opptatt av å ha minst mulig gjeld, og veksten var derfor i svært liten grad lånefinansiert. I 2000 startet en prosess som etter hvert skulle sette dette prinsippet til side. I november ble det enighet om at Narvesen-konsernet og Rema 1000 skulle slås sammen til et nytt børsnotert selskap, Reitan Narvesen ASA. Narvesen kjøpte Rema for Narvesen-aksjer, og Reitan-familien ble største eier av det nye konsernet, med rett under 50 prosent av aksjene. Denne strukturen skulle imidlertid vise seg å være midlertidig. Sommeren 2001 kjøpte Reitan Institusjonen Fritt Ords andel av konsernet (ca. 16 prosent), og utover høsten økte Reitan-familiens andel. I 2002 ble konsernet tatt av børs, navnet ble endret til Reitan Handel og minoritetsaksjonærene ble tvangsinnløst.

Det personlige forholdet til virksomheten har vært et kjennemerke for Reitangruppen, for Odd Reitans ledelse og for hans krav til medarbeiderne. Han har vært synlig og tydelig, uhøytidelig og uformell. Det som startet som en familiebedrift, er fortsatt en familieeid virksomhet, sammen med sønnene Ole Robert Reitan (1971–) og Kjell Magnus Reitan (1975–). Styrearbeidet tas best rundt familiebordet – det børsnoterte Reitan Narvesen passet ikke Odd Reitans stil og ble et mellomspill.

Den personlige innsatsen har imidlertid også kostet. Vekstperioden, årene da nye Rema 1000-butikker ble åpnet hver uke, førte til at privatlivet ble forsømt. I ettertid har Reitan beskrevet 1980-årene slik: «Ti år av livet mitt har forsvunnet, og det er kanskje noe av det verste som kan skje. Det eneste jeg tenkte på var butikker, franchisekontrakter og leiekontrakter.»

Odd Reitan har bygd opp en milliardformue, samtidig som han har beholdt en sterk grad av trøndersk folkelighet. Han er også tidligere trøndermester i rock og spilte keyboard i popgruppen Four Jets i slutten av 1960-årene. I 1992 kjøpte Reitan storgården Lade i Trondheim. Etter flere års kostbart restaureringsarbeid ble både våningshus og hageanlegg tilbakeført til gammel stil, og gården er et stilfullt og representativt hovedkontor for Reitangruppen.

• dagligvarebutikk
• Reitan – konsern
• Rema 1000

• Jacobsen, S.: Norges beste gründere — og floppene, 2002
• Smith-Meyer, Trond: biografi i Norsk biografisk leksikon, andre utgave (NBL2), bind 7, 2003