Norsk Elektroteknisk Komité

Den 24. september 1912 ble det avholdt konstituerende møte i Lokalkomiteen for Norge for Den internationale elektrotekniske kommission med representanter fra tre sentrale organisasjoner:

• Den norske ingeniør- og arkitektforenings faggruppe for elektroingeniører
• Norske elektricitetsverkers forening
• Polyteknisk forenings elektrikergruppe

Utkast til lover ble vedtatt i påfølgende møte 18. november. Av ordlyden fremgikk blant annet at NEK var dannet som norsk underavdeling av Den internasjonale elektrotekniske kommisjonen IEC, og skulle i den egenskap ivareta både NEKs internasjonale oppgaver og behandle særlig norske oppgaver av lignende natur. Videre var det fastslått at «NEK er en selveiende og selvstyrende institusjon som treffer sine avgjørelser ved avstemning mellom sine medlemmer, enten på møter eller ved korrespondanse.»

NEKs sete ble lagt til Kristiania. Styret kunne oppnevne utvalg blant Komitéens medlemmer til å forberede de enkelte saker. I møte 13. mai 1913 ble det opplyst at Norge var registrert som medlemsland nummer 21 i IEC, og at Stortinget hadde bevilget NEK 1000 kroner for budsjettåret 1913-1914.

NEKs virksomhet gjennom årene har gått hånd i hånd med IEC, som på sin side speiler og styres av den tekniske utviklingen.

I 1960-årene økte kontakten mellom nasjonalkomiteene i de nordiske landene, og i 1972 gikk Danmark (DEK), Norge (NEK), Sverige (SEK) og Finland (SESKO) sammen og stiftet samarbeidsorganet NOREK (NORdiske Elektrotekniske Komiteer). Island sluttet seg til NOREK i 2001.

Et år etter stiftelsen av NOREK, i 1973, deltok NEK i opprettelsen av CENELEC i Brüssel. NEK var fra første stund en av pådriverne for å få vedtatt det prinsipp at CENELECs harmoniseringsarbeide så langt som mulig skulle baseres på IECs resultater. Dette banet veien for parallell votering i CENELEC og IEC, som nedfelt i den såkalte Dresdenavtalen av 1996. Deltagelsen i CENELEC er forpliktende, og NEK sørger for å ikraftsette resultatene nasjonalt.