Kvinnebunaden fra Nordmøre har i prinsippet vært den samme siden den ble lansert tidlig på 1900-tallet. Men den har gjennomgått flere omarbeidinger og revisjoner. I dag framstår den som en grundig rekonstruksjon, der alle plagg er nøyaktige kopier av tilsvarende gamle plagg, fra samme tidsperiode og område. I tillegg fins en variant fra Rindal.
Faktaboks
Det var Karoline Grude ved Heimen Husfliden i Oslo som lagde den første varianten av bunaden omkring 1920. Hun kontaktet lokalbefolkningen på Nordmøre for å få låne gamle plagg å kopiere. Bunaden ble ingen nøyaktig kopi av de gamle plaggene, men hovedtrekkene ble videreført. Karoline Grude valgte å bruke silkedamask i livet og forkleet, noe som ble dårlig mottatt på Nordmøre. Nordmøringene mente det var for lite lokalpreg på bunaden.
Flere involverte seg i bunadarbeidet på Nordmøre, og i 1925 la Johanne Halse fram et utkast. Hun sjøl var ikke fornøyd med forslaget, og arbeidet fortsatte. Både husflidslag og bondekvinnelag jobbet med saken, til dels parallelt. Det ble nedsatt nemnder både i husflidslag og bondekvinnelag, og de siste greide å komme fram til et utkast i 1939. Modellbunaden var ikke helt ferdig, og det som var ferdig, brant opp under krigen. Først noen år etter andre verdenskrig kom arbeidet i gang igjen, og i 1949 var den første bunaden ferdig. Den hadde håndvevd liv, en kopi av et gammelt kalemankliv. I 1951 ble bunadnemnda utvidet, slik at den nå hadde representanter både fra bondekvinnelag og husflidslag. Samme år bestemte denne nemnda hvordan bunaden skulle være.
Bunaden levde likevel mer eller mindre sitt eget liv fram til midten av 1970-tallet. Da ble det satt i gang et arbeid for å lage ytterplagg til bunaden. Det viste seg da at hele bunaden hadde endret seg med åra, og trengte en revisjon. Etter at kepen var ferdigstilt i 1981, ble det arbeidet videre med å registrere gamle draktplagg og kopiere dem nøyaktig til bunaden. Dette resulterte i dagens bunad, som ble vurdert av Bunad- og folkedraktrådet i 1984. De konkluderte slik: «Modellen til kvinnebunad for Nordmøre som no er lagt fram er ein i alle delar god kopi av dei draktplagga som ligg til grunn for rekonstruksjonen. Det er, når det gjeld vyrke, saum og utføring, godt samsvar mellom det gamle tilfanget og den nye bunaden. Landsnemnda for bunadsspørsmål vil gjerne understreka den høge handverkskvaliteten på dei nye plagga. Det innsende draktsølvet er godt laga.»
Både de lokale produsentene og Heimen Husfliden i Oslo produserer i dag bunaden slik den ble etter revisjonen fra 1984. I tillegg forhandler Heimen Husfliden en variant med de materialene som ble brukt før revisjonen.
En variant av bunaden er rekonstruert av Rindal bunadnemnd, og fikk uttalelse fra Bunad- og folkedraktrådet i 1985. En del av plaggene bygger på samme bakgrunnsmateriale som Kvinnebunad fra Nordmøre, men skiller seg fra denne med beltet, hodeplagget og enkelte andre draktdeler. Trøye, stakk og metall er imidlertid felles. Denne bunaden presenteres nedenfor, med de draktdelene som avviker fra den andre bunaden.
Fra Aure og Hemne kommuner er det rekonstruert en bunad som viser at den tradisjonelle draktskikken i dette området gikk på tvers av dagens fylkesgrense, se Kvinnebunad fra Aure og Hemne.
Det fins også en brudebunad fra Nordmøre. Bunaden har samme snitt i stakk og liv som festbunaden, men brudebunaden er helt rød. I tillegg består utstyret av krone med krans og heng, krage med sølv, sølvbelte og hvitt forkle. Det er håndkniplede metallblonder på kragen.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.