Nord-Irland

Fjellgrunnen i Nord-Irland er en fortsettelse av den kaledonske foldesonen i Skottland og Skandinavia, og består hovedsakelig av omdannede skifere og eruptiver. I sørøst når Mourne Mountains 850 meter over havet. Antrimsenkningen vest for Mountains of Antrim i nordøst er dekket av basaltlag fra tertiær, som med sin pilarstruktur danner eiendommelige terrengformer, for eksempel Giant's Causeway. Lengst sør i denne senkningen ligger Nord-Irlands største innsjø, Lough Neagh, med et areal på 396 kvadratkilometer.

• Les mer om Irlands geografi, klima i Irland, planteliv i Irland, dyreliv i Irland og Storbritannias geografi.

Provinsen som i dag utgjør Nord-Irland har tradisjonelt hatt forbindelser med deler av det vestlige Skottland. På 1600-tallet ble Ulster kolonisert av engelske og skotske protestanter, og dette bidro til å differensiere nybyggerne fra de innfødte irene. Nybyggerne dominerte Antrim og nordlige Down, kontrollerte Lagan-korridoren mot Armagh og dannet mektige minoriteter andre steder. Situasjonen bidro til tilbakegang av irsk språk og at det dannet seg to tydelige grupperinger: den opprinnelige befolkningen med romersk-katolske irer og protestantiske engelske og skotske innvandrere.

Folketellingen i 2021 viste for første gang i Nord-Irlands moderne historie at det var flere innbyggere med katolsk enn med protestantisk bakgrunn. Katolikker utgjør rundt 42 prosent av befolkningen, mens det viktigste protestantiske kirkesamfunnet i Nord-Irland, presbyterianerne, utgjør rundt 17 prosent av befolkningen (ONS, 2021).

Protestantiske og katolske samfunn er ikke jevnt fordelt. Under den politiske volden på slutten av 1900-tallet flyttet mange protestanter fra vestlige og grenseområder i Nord-Irland, med det resultat at de historiske grevskapene Londonderry, Fermanagh og Tyrone nå har katolske majoriteter, mens den tradisjonelle konsentrasjonen av protestanter i øst har økt. Et unntak er Belfast, hvor katolikker har flertall. Nord-Irland er også preget av et tydelig mønster innen boligsegregering; selv når katolikker og protestanter er bosatt i den samme delen av regionen, har de en tendens til å leve atskilt fra hverandre. Den innviklede sekteriske geografien setter ofte begrensninger for mobiliteten til innbyggere og har innvirkning på måten hverdagen organiseres og oppleves på.

Befolkningen i Nord-Irland har økt hvert år siden 1978 og består hovedsakelig av hvite. Nær ni av ti er født i Nord-Irland og tre prosent er født utenfor EU. I forhold til resten av Storbritannia er befolkningen i Nord-Irland forholdsvis ung.

Ved delingen av Irland i 1921 fikk Nord-Irland utstrakt indre selvstyre innenfor unionen med Storbritannia. Provinsen fikk et eget parlament med vidtgående lovgivningsfullmakter fullstendig dominert av Ulster Unionist Party fra 1921 til britisk direktestyre av Nord-Irland ble innført i 1972. Den irske fristaten og den senere republikken Irlands grunnlov definerte likevel hele øya Irland som landets nasjonale territorium, men unntok Nord-Irland fra gyldighetsområdet for landets lovgivning i påvente av gjenforening mellom republikken Irland og Nord-Irland.

Nesten alle betydelige partier i Nord-Irland, Storbritannia og Irland var avtaleparter i langfredagsavtalen (1998), og i etterkant av denne ble det irske grunnlovskravet på Nord-Irland fjernet. Dette betyr likevel ikke at ønsket om at Nord-Irland skal gå ut av den britiske unionen og forenes med resten av Irland er forlatt. Dette gjelder både for et betydelig mindretall av befolkningen i Nord-Irland og de nasjonalistiske partiene der, og for det store flertallet av befolkningen i republikken Irland og de politiske partiene der.

Siden Nord-Irland-loven i 1998 har det indre selvstyret i Nord-Irland vært gjeninnført gjennom et ettkammersystem i den nordirske forsamling (Northern Ireland Assembly). Forsamlingen har spesielle mindretallsrettigheter, slik at både den unionistiske (pro-britiske) og den irsk-nasjonalistiske folkegruppen må dele på makten det britiske parlamentet har delegert til Nord-Irland. Blant annet skal førsteministeren og viseførsteministeren alltid tilhøre hver sin politiske tradisjon. Selvstyret har flere ganger, i kortere og lengre perioder, vært suspendert som følge av at ulike vilkår som ble satt i langfredagsavtalen ikke ble fulgt. Den siste perioden selvstyret var suspendert var fra 2022 til 2024.

Ved de første valgene til provinsparlamentet i 1998, var Ulster Unionist Party (på unionistisk side) og Social Democratic Labour Party (SDLP, på irsk-nasjonalistisk side) de dominerende partiene. Disse partiene hadde vært de ledende innenfor hver sin politiske tradisjon i over 20 år. Ved det neste valget i 2003, og enda mer tydelig ved valget i 2007, er disse partiene forbigått i stemmetall og mandattall av de mer ytterliggående Democratic Unionist Party og Sinn Féin.

I 2022 ble Sinn Féin valgvinneren og for første gang ble et parti som ønsker et forent Irland det største i den nordirske forsamlingen. Sinn Féin fikk 29 prosent, mens Democratic Unionist Party gikk ned fra 27,9 til 21,3 prosent. Året etter ble Sinn Féin også største parti ved lokalvalgene i Nord-Irland. Meningsmålinger om irsk samling viser likevel at et flertall av velgerne ønsker fortsettelse av unionen med Storbritannia, men spørsmålet om irsk samling har fått en tydelig forsterket aktualitet.

Den nordirske forsamling har 90 medlemmer. Forsamlingen møtes på Stormont ved Belfasts østre bygrense, og Stormont blir også brukt som et metonym for den nordirske forsamlingen. Nord-Irland velger 18 representanter til det britiske parlamentet, hvorav 9 representerer nasjonalister og 8 unionister. Sinn Féin avstår fra representasjon i det britiske underhuset.

Partisystemet i Nord-Irland er fullstendig annerledes enn i England, Skottland og Wales. Det konservative partiet i Storbritannia har ved noen anledninger stilt kandidater til valg i Nord-Irland, men oppslutningen har vært minimal. Ulster Unionist Party har tradisjonelt hatt bånd til det konservative partiet. Disse har hatt klart fallende betydning i tiårene etter innføringen av britisk direktestyre i 1972 og etter at Ulster Unionist Party har fått sterkt redusert velgeroppslutning. Partiet SDLP har hatt et like løst forhold til det britiske Labour Party.

Hele øya Irland var fra 1801 en politisk og økonomisk integrert del av Storbritannia. Gjennom The Government of Ireland Act av 1920 fikk Nord-Irland en egen nasjonalforsamling (tokammersystem) og en egen regjering, men i motsetning til den irske fristat forble Nord-Irland i militær og økonomisk sammenheng en del av Storbritannia.

De fleste katolikkene, som utgjorde flertallet i grevskapene Fermanagh og Tyrone og i flere andre områder, vesentlig sør og vest i Nord-Irland, var politisk orientert mot Dublin og den irske fristaten som ble etablert i 1922. Disse boikottet i stor utstrekning de nordirske statsinstitusjonene, slik at det britisk-vennlige og hovedsakelig protestantiske flertallet i Nord-Irland fikk bygge statsinstitusjonene uten innblanding fra mindretallet.

Partiet Ulster Unionist Party hadde rent flertall i det nordirske parlamentet i over 50 år, inntil de britiske myndighetene i 1972 opphevet det nordirske selvstyret. Unionistpartiet hadde støtte fra rundt to tredeler av befolkningen i Nord-Irland som helhet. Strategisk inndeling i valgkretser ved lokalvalg gjorde at unionistpartiet også fikk politisk kontroll i en rekke områder med overveiende katolsk og irsk-vennlig befolkning, blant annet i Londonderry, Nord-Irlands nest største by.

Den årelange politiske, sosiale og økonomiske tilsidesettelsen av det irsk-nasjonalistiske og overveiende katolske mindretallet, skapte fra midten av 1960-årene så store uroligheter i samfunnet at britiske militære styrker ble satt inn. Disse urolighetene var også direkte medvirkende til at det nordirske selvstyret ble suspendert i 1972. Til 1973, og igjen fra 1974 til 1999 ble Nord-Irland styrt direkte fra de britiske regjeringskontorene gjennom et eget Nord-Irland-departement. Konstitusjonelt sett var dette en provisorisk ordning, til tross for at den varte i 25 år.

• Les mer om Nord-Irlands historie, forholdet mellom Irland og Nord-Irland, IRA, Irlands historie og Storbritannias historie.

Nord-Irlands økonomi er sterkt knyttet til resten av Storbritannia, som står for størstedelen av importen og eksporten. Tradisjonelt har jordbruk og industri (skipsbygging, tekstilindustri) hatt stor betydning, men strukturforandringer, indre uro og den perifere beliggenheten har medført mange nedleggelser. Ulike støtteordninger er etablert for å få større industriell bredde.

Siden 1993 er tollgrensen mellom Nord-Irland og Irland fjernet, som en konsekvens av den europeiske enhetsakten. Dette skapte bedre vilkår for næringslivet på begge sider av grensen. Storbritannias uttreden av EU («Brexit») kompliserte handelen mellom Nord-Irland og øya Storbritannia, siden den åpne grensen mellom Nord-Irland og Irland ble Storbritannias eneste landegrense til EU. I 2024 kom det på plass en avtale som skal styrke handelen mellom Nord-Irland og resten av Storbritannia.

Turisme og reiselivsnæringen har blitt et stort vekstområde, og viktige attraksjoner er de historiske byene Londonderry, Belfast og Armagh samt de mange slottene i Nord-Irland. Tjenesteytende næringer, først og fremst innen offentlig sektor, og står for om lag 70 prosent av økonomien. Landbruket er godt utviklet og en viktig eksportsektor. Viktigste jordbruksprodukter er kjøtt, melk og egg, som for en stor del går til det engelske og skotske marked, samt lin og maltbygg. Dessuten produseres det øl og whiskey. Innen havfiske er reker, torsk, hvitting og sild de viktigste fangstene, mens lakse- og ålefiske har lange tradisjoner i innlandet.

• Les mer om økonomi og næringsliv i Storbritannia.

Den nordirske kulturen har hatt innflytelse fra både britisk og irsk kultur, såvel som den særegne kulturen i den historiske irske provinsen Ulster. Mange kulturtradisjoner markeres separat av henholdsvis den katolske og den protestantiske delen av befolkningen. Både Irlands nasjonaldag, St. Patricks dag, og protestantenes markering av slaget ved Boyne 12. juli, er offentlige helligdager i Nord-Irland. Sammenstøt mellom katolikker og protestanter er ikke uvanlig når Oransjeordenen marsjerer gjennom katolske nabolag under feiringen av slaget ved Boyne.

Velrennomerte Queen's University Belfast ble grunnlagt i 1845 og er Nord-Irlands eldste universitet. Allmennkringkasteren BBC har en egen avdeling i Nord-Irland med hovedkvarter i Belfast.

• Les mer om utdanning i Storbritannia og medier i Storbritannia.

• Storbritannia
• republikken Irland
• øyen Irland
• forholdet mellom Irland og Nord-Irland

• Kart over Nord-Irland