Nils Arne Eggen er Norges mest suksessrike klubbtrener gjennom tidene med til sammen 15 seriemesterskap (Moss 1/Rosenborg 14) og seks cupmesterskap. I perioden 1995–2002 førte han Rosenborg (med unntak av 1998 da Trond Sollied ledet laget) til seriemesterskap og deltagelse i Mesterligaen hvert eneste år.
Han ble første gang Rosenborg-trener i 1970 og vant ett seriemesterskap og ett norgesmesterskap (cupen) før han gikk av i 1972. Fra 1978 til 1982 trente han igjen Rosenborg, men vant ingenting. Men etter at han igjen satset for fullt som klubbtrener fra 1986, var Eggens resultater enestående. Først ble det seriemesterskap med Moss i 1987, deretter begynte den lange suksessferden med Rosenborg, som ikke tok slutt før han ga seg som trener i 2002.
Frem til 1995 slet imidlertid Eggen og Rosenborg med å få resultater utenfor landets grenser. I europacupene ble laget som regel slått ut i de første rundene til tross for gode resultater på hjemmebane. I 1995 klarte imidlertid klubben å kvalifisere seg til den nyopprettede Mesterligaen, og gjennom resten av 1990-årene hevdet klubben seg helt i toppen av europeisk fotball.
I 1996 vant Rosenborg 2–1 borte mot italienske AC Milan og sikret seg kvartfinaleplass. Milan hadde spilt finalen i Mesterligaen tre år på rad før de ble slått av Rosenborg, og seieren regnes av mange som tidenes norske fotballprestasjon av et klubblag. Også 2–0 hjemme mot Real Madrid i 1997 og 3–0 borte mot Borussia Dortmund i 1999 var høydepunkter i Eggens trenerkarriere.
Nils Arne Eggen var en avgjørende del av Rosenborgs suksess, en suksess som ble oppnådd med nesten utelukkende egne, norske spillere. I tillegg ble en rekke spillere kjøpt opp av utenlandske proffklubber, slik at Rosenborg ble en av meget få norske klubber som tjente penger i 1990-årene. Til tross for at dette etablerte RBK som den desidert rikeste klubben i norsk fotball, hindret ikke det Eggen i å markere seg som en sterk kritiker av den økende pengeflommen i moderne fotball.
I Rosenborg utviklet Eggen en filosofi og en modell for klubbdrift og fotballspill hvor «samhandling» og «lagbygging» var nøkkelbegreper, og Eggen ble etter hvert en mye benyttet foredragsholder om disse temaene. Politisk har han også markert seg som en tilhenger av sosialdemokratiske idealer, og han ble tilbudt en statsrådspost i Thorbjørn Jaglands regjering i 1996, men avslo.
Eggen var også landslagstrener en periode på 1970-tallet. Først som assistent for Kjell Schou Andreassen i 1974, etter bare tre år som klubbtrener. Fra 1975 til 1977 opererte de som sidestilte landslagstrenere. Som trenere forsøkte de en mer analytisk tilnærming til fotballspillet. De skilte seg på flere måter ut fra det som til da hadde vært den tradisjonelle bakgrunnen for en fotballtrener. De hadde begge formell akademisk utdanning, og de tok med seg en slik tilnærming inn i trenergjerningen. Dette var noe nytt i norsk fotballsammenheng, og innvarslet det som kom til å prege norske landslagstrenere i tiden fremover. Eggen og Kjell Schou Andreassen var tilbake som trenere for det norske OL-landslaget i 1986 og 1987.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.