Nikolaus 1.

Nikolaus 1., italiensk geistlig som var pave fra 858 til 867. Nikolaus var en av tidlig middelalders mest energiske og betydelige paver. Han hevdet og forsvarte pavestolens stilling både overfor keisermakten og metropolitanbiskopene i Vest-Europa.

I forbindelse med Lothar 2s annet ekteskap innskjerpet Nikolaus betydningen av ekteskapets hellighet og avsatte erkebiskopene av Köln og Trier. Han tvang igjennom anerkjennelse av Romas overhøyhet overfor erkebiskopen av Ravenna, som hadde forgrepet seg på pavestolens eiendommer. I en konflikt med erkebiskopen av Reims hevdet Nikolaus pavens rett til å overprøve metropolitanbiskopers og lokalsynoders bestemmelser.

Nikolaus kom i konflikt med Konstantinopel angående innsettelsen av Fotios som patriark, i strid med de kanoniske regler, og avsatte ham i 863. Fotios svarte med å få Nikolaus avsatt i 867, men ble selv avsatt samme år ved et politisk kupp. Konflikten med Konstantinopel ble forsterket ved at Nikolaus svarte positivt på henvendelser fra den nydøpte bulgarerfyrsten Boris om tilknytning til Roma, noe patriarken av Konstantinopel regnet som utilbørlig innblanding.

Denne konflikten var et forvarsel om den senere splittelsen mellom østkirken og vestkirken i 1054. Selv om pavestolen etter Nikolaus' tid sank til et lavmål i makt og innflytelse, ble mye av det teoretiske grunnlaget for dens senere stilling lagt på hans tid.