Copernicus nølte med å publisere verdenssystemet sitt fordi han ville samle mest mulig observasjoner som kunne understøtte de radikale ideene det bygde på. I 1539 kom Georg Joachim Rheticus for å studere med ham, og Rheticus publiserte raskt en fremstilling av hovedlinjene i det heliosentriske system, «Narratio prima». Det var også Rheticus som overså trykkingen av Copernicus' hovedverk De Revolutionibus Orbium Coelestium i 1543. Det sies at Copernicus fikk se det første eksemplaret av boken på dødsleiet.
Boken innledes med et forord dedisert til pave Paul 3, hvor forfatteren forklarer og rettferdiggjør seg. Etter dette følger et avsnitt som neppe stemmer overens med Copernicus' eget syn, og som er lagt til uten at han visste om det. Det er sannsynligvis skrevet av den protestantiske teologen Osiander. Her er den nye hypotesen forklart som en matematisk formulering som er gunstig for astronomiens beregninger, men som ikke kan sies å representere tingenes sanne natur.
Det er en utbredt feiloppfatning at Copernicus ventet så lenge med på publisere det heliosentriske systemet av frykt for forfølgelse fra den katolske kirken. Dette var ikke tilfelle. Tankene hans var kjent gjennom «Commentariolus», og mottakelsen de fikk fra geistlig hold var positiv. Hans nøling med å publisere skyldtes frykt for kritikk og latterliggjøring dersom han ikke kunne gi overbevisende argumenter for sitt eget system og mot det ptolemeiske.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.