Neptun

Neptun bruker 165 år på å gå én gang rundt Sola. Neptuns gjennomsnittlige avstand fra Sola er 4,5 milliarder kilometer, som er 30 ganger Jordas avstand.

Noen ganger befinner Neptun seg lenger ut i solsystemet enn dvergplaneten Pluto, som vanligvis er lenger ut. Det skyldes at Pluto går i en svært langstrakt bane, og denne banen krysser dermed Neptuns bane. Dette skjer hvert 248. jordår, og da befinner Pluto seg innenfor Neptuns bane i 20 år om gangen. Sist dette skjedde var i årene 1979–1999.

Neptun roterer rundt sin egen akse i løpet av 19,2 timer, ikke ulikt lengden på et døgn på Jorda (23 timer og 56 minutter).

Neptuns rotasjonsakse har en helning på 28 grader i forhold til planetens baneplan. Dette er nesten identisk med Jorda, som har en aksehelning på 23,4 grader. Dette gjør at Neptun har årstidsvariasjoner, på samme måte som Jorda.

Neptun har en omkrets rundt ekvator på 154 704 kilometer, nesten fire ganger større enn Jorda. Neptun har en masse som er 17 ganger Jordas masse.

Vår begrensede kjennskap til Neptuns indre er basert på beregninger på grunnlag av målinger av atmosfærens sammensetning og planetens størrelse, form, rotasjon, masse og gravitasjonsfelt. Neptun antas å ha en liten kjerne av silikater omgitt av en blanding av silikater og vannis, og hydrogen og helium lengst ute.

Neptun har ingen fast overflate, fordi den består av gasser og væsker. Det er derfor ikke et tydelig skille mellom planeten og atmosfæren. For gassplanetene har man definert at bunnen av atmosfæren er der hvor det atmosfæriske trykket er 100 kilopascal (1 bar), som omtrent tilsvarer lufttrykket ved jordoverflaten.

Den gjennomsnittlige temperaturen på Neptuns overflate er cirka –130 grader celsius.

Neptuns atmosfære består hovedsakelig av hydrogen og helium, samt litt metan, som er årsaken til planetens karakteristiske, dype blåfarge.

Romsonden Voyager 2 avbildet i 1989 en stor, svart flekk, kalt Den store mørke flekken, som er en merkelig parallell til Jupiters store røde flekk, både når det gjelder størrelsen i forhold til planeten og lokaliseringen på den sørlige halvkule. Flekken, som var en enorm storm, større enn Jorda i utstrekning, har forsvunnet siden den ble oppdaget. I ettertid har nye flekker dukket opp andre steder på planeten.

Det er også observert flere mindre, lyse flekker som beveger seg med relative hastigheter på opptil 500 meter per sekund, og en båndstruktur som ligner de vi finner på Jupiter og Saturn.

Neptun har de kraftigste vindene i solsystemet, som kan bevege seg opp mot 2000 kilometer i timen (mot Jordas 400 kilometer i timen).

Det er observert et magnetfelt rundt Neptun som er 27 ganger sterkere enn Jordas magnetfelt. Vinkelen mellom den magnetiske aksen og rotasjonsaksen er, i motsetning til hos de andre planetene (med unntak av Uranus), meget stor, med en vinkel på nesten 60 grader.

Neptun har 16 kjente måner, hvor Triton er den største. Triton er den eneste store månen i solsystemet som beveger seg i motsatt retning av sin planets rotasjon (retrograd bevegelse). Triton ser ut til å ha et frossent, øde landskap på den nordlige halvkule og aktive geysirer i sydpolområdet.

Neptun er omgitt av minst fem lyssvake ringer, som alle har fått navn etter astronomer som bidro med viktig arbeid om planeten: Galle, Leverrier, Lassell, Arago og Adams. Man tror at ringene er relativt unge og kortlevde. Den ytterste ringen inneholder tre fortettede ringbuer, som faktisk var påvist av bakketeleskoper ved at ringene okkulterte bakenforliggende stjerner.

Neptun ble, i likhet med de andre planetene i solsystemet, dannet for rundt 4,5 milliarder år siden, like etter at Sola hadde blitt dannet.

• Les mer under planeter – dannelse.

Galileo Galilei observerte Neptun med teleskop i 1612 og 1613, men trodde det var en stjerne. Neptun ble gjenoppdaget 23. september 1846 av Johann Gottfried Galle etter anvisning av Urbain Le Verrier. Le Verrier hadde beregnet Neptuns beliggenhet på grunnlag av uregelmessigheter i Uranus' bevegelse, som måtte skyldes gravitasjonskraften fra en hittil ukjent planet. Dette var første gang en planet ble oppdaget på grunnlag av matematiske beregninger. En uavhengig beregning ble gjort av John Couch Adams.

Neptuns største måne, Triton, ble oppdaget bare 17 dager etter at planeten selv ble oppdaget, av William Lassell. Seks av månene ble oppdaget av Voyager 2. Av de senere oppdagede månene, som er veldig små, ble fem funnet i 2002 og 2003 ved hjelp av teleskoper i Chile og på Mauna Kea på Hawaii. Nordmannen Tommy Grav var medoppdager av disse månene. Den 14. månen ble oppdaget med Hubble-romteleskopet i 2013. I 2005 og 2021 ble det med de nevnte bakketeleskopene oppdaget to måner til, men disse ble først anerkjent i 2024 i påvente av bekreftende observasjoner.

Fra Jorda har Neptun en maksimal størrelsesklasse på 7,8, og det er den eneste planeten som ikke er synlig med det blotte øyet. Den synes i teleskop som en liten, blå skive. Planetskiven som fremtrer når man ser på Neptun i teleskop, er en avbildning av det øverste atmosfærelaget.

Neptun blir i dag iblant observert av Hubble-romteleskopet, som går i bane rundt Jorda, og ulike bakketeleskoper.

Neptun anses for å være ubeboelig for liv slik vi kjenner det. Temperaturen og trykket på planeten er sannsynligvis for ekstremt for at livsformer kan eksistere der.

Neptun er oppkalt etter den romerske havguden Neptun. Månene til planeten er oppkalt etter andre havguder og nymfer fra gresk mytologi.

Det astronomiske tegnet for Neptun er ♆.

* For gassplanetene er «overflaten» der hvor atmosfæren begynner, som er definert til å være der hvor det atmosfæriske trykket er 100 kilopascal (1 bar).

• planeter
• solsystemet

• NASA Solar System Exploration: Neptune