Neil Young

Young vokste opp i Omemee i Ontario, og fra 1960 i Winnipeg, hvor han dannet sine første band. I 1966 flyttet han til Los Angeles, og like etter dannet han Buffalo Springfield. Etter at bandet ble oppløst i 1968, satset han som soloartist, tidvis i samarbeid med gruppa Crazy Horse, som har akkompagnert ham i perioder gjennom hele karrieren.

I 1969–1970 var han med i Crosby, Stills, Nash & Young, som siden har gjenoppstått noen ganger.

Young har vært uhyre produktiv i hele sin karriere, og han har arbeidet innen ulike musikalske stilretninger, fra det melodiøse og visepregde til det mer eksperimentelle, og med film, delvis i tilknytning til musikken – blant annet Journey Through The Past (1973), Rust Never Sleeps (1979) og Greendale (2003), som han også regisserte.

Neil Young har tatt lite hensyn til skiftende moter og trender, og hans forhold både til kritikere og publikum har vært temmelig variabelt.

Siden slutten av 1980-årene har Young hatt et stort og hengivent publikum som spenner over flere generasjoner. I 1995 ble han innvalgt i Rock and Roll Hall of Fame.

Han ble i 2009 utnevnt til offiser av Order of Canada, landets høyeste orden.

På 2000-tallet markerte han seg som en kritiker av president George W. Bush. I 2009 kom første del i hans retrospektive CD- og DVD-serie, The Archives Vol.1 – 1963–1972, med sjeldne lyd- og filmopptak, memorabilia, dokumenter og bilder fra første del av karrieren. Neil Young Archives Volume II – 1972-1976 kom først ut i 2020. Høsten 2012 ga han ut selvbiografien Waging Heavy Peace: A Hippie Dream.

Neil Youngs eneste store solohit er Heart Of Gold (1972), men flere av sangene hans har fått status som klassikere, for eksempel Cinnamon Girl og Down By The River fra 1969; Helpless, Only Love Can Break Your Heart og Southern Man fra 1970; The Needle And The Damage Done og Old Man fra 1972; Cortez The Killer fra 1975; Like A Hurricane fra 1977; Powderfinger fra 1979; Rockin' In The Free World fra 1989.

• musikk
• musikk i Canada