Necmettin Erbakan

Necmettin Erbakan var en tyrkisk politiker. Han var utdannet ingeniør og satt som statsminister fra 1996 til 1997.

Som mange andre tyrkiske islamske ledere hadde Erbakan bakgrunn fra sufi-ordenen Naksibendi/Naqshbandi, som er en sunni-ortodoks orden. Han var en av grunnleggerne av den store og viktige bevegelsen Milli Görüş (felleskapets/trossamfunnets/nasjonens visjon) i 1969. Erbakan skrev dette året et manifest med samme navn, der sentrale elementer i bevegelsens perspektiv ble erklært. Islamsk moral og religiøs utdanning ble her beskrevet som viktig, men det også ble lagt stor vekt på økonomisk og industriell utvikling av nasjonalstaten samt dens økonomiske uavhengighet. Således var manifestet på linje med den moderne tyrkiske statlige utviklingsideologien. Manifestet advarte imidlertid mot videre tilnærming til Europa, fordi dette ble framstilt som et katolsk og sionistisk prosjekt for å innlemme og av-islamisere Tyrkia.

Erbakan grunnla og inspirerte også flere islamske partier. Han var medlem av nasjonalforsamlingen i årene 1969–1980 som leder for det nasjonale ordenspartiet, senere det nasjonale frelsespartiet, og han var visestatsminister i 1974 og 1975–1977. Erbakan satt i husarrest etter militærkuppet i 1980, slapp ut i 1981 og grunnla det islamistiske velferdspartiet (Refah Partisi – RP). Han var igjen medlem av nasjonalforsamlingen i årene 1991–1998.

RP fikk ved valget i 1995 21,3 prosent av stemmene og ble med det Tyrkias største. Erbakan ble året etter statsminister i en koalisjonsregjering med det konservative partiet DYP. De tyrkiske generalene la et stort press på regjeringen, og Erbakan måtte trekke seg sommeren 1997, i det som ofte omtales som et postmoderne kupp.

I januar 1998 nedla forfatningsdomstolen forbud mot Velferdspartiet fordi det krenket de sekulære prinsippene i den tyrkiske grunnloven, og denne dommen ble opprettholdt av Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i 2003, med henvisning til statens behov for å beskytte sekularisme og trosmessig mangfold. Erbakan fikk også forbud mot å drive politisk arbeid de nærmeste årene. Han døde i 2011.