Naum Gabo var en russisk-amerikansk skulptør. Arbeidene var progressive, og han var en av de ledende innen den konstruktivistiske kunsten.
Gabo studerte i 1910–1914 i München, først medisin, siden kunsthistorie. Han oppholdt seg i Oslo i 1914–1917 sammen med broren Antoine Pevsner. Årene 1917–1920 underviste han sammen med Vasilij Kandinskij i Moskva. I 1920 utgav han Realist Manifesto, en proklamasjon for den frie kunst hvor tid og rom er forklart som de fundamentale krefter i kunsten.
Fra 1916 arbeidet Gabo med skulptur. Kinetisk skulptur (1920) bestod av en vibrerende stålfjær. I løpet av 1920-årene fjernet han seg fra sine mekaniske mobiler, men arbeidet hele tiden med dynamiske rytmer og spenningsfelt, arrangert av plater, glasstråder og metall i spiral- og sirkelform. Lysvirkningen er med på å gi disse arbeidene en immateriell og sfærisk effekt. I 1928 arbeidet han en kort tid ved Bauhaus. Årene 1932–1935 sluttet han seg i Paris til gruppen Abstraction-Création.
I perioden 1935 til 1946 var Naum Gabo bosatt i Storbritannia. Der var han del av en krets som omfattet Barbara Hepworth og Ben Nicholson. Sammen med de to og Leslie Martin publiserte han Circle : International Survey of Constructivist Art. Magasinet kun kom i én utgave og omhandlet samtida utøvere som Le Corbusier, Herbert Read og Richard Neutra. Under andre verdenskrig laget Gabo radioprogrammer for BBC og hadde et fruktbart samarbeid med Hepworth. Fra 1946 var Gabo bosatt i USA, hvor han var professor ved Harvard University.
I Norge finnes Sfærisk konstruksjon ved Munchmuseet i Oslo og Kvinnehode ved Universitetet i Oslo på Blindern, begge avduket i 1968. Gabo arbeidet også med arkitektur, maleri og ballett, og står som en av de ledende nonfigurative skulptører.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.