National Hockey League (NHL)

I Eastern Conference er det to divisjoner; Atlantic og Metropolitan. I begge divisjonene er det med åtte lag.

Western Conference er den andre avdelingen. Divisjonene i Western Conference heter Central og Pacific. I begge divisjonene er det med åtte lag.

Etter at grunnspillet er ferdig, er det sluttspill med totalt 16 lag.

De tre beste lagene (med flest poeng) fra hver av de fire divisjonene (Central, Pacific, Metropolitan og Atlantic) går videre til sluttspillet (totalt tolv lag). For de fire gjenværende plassene deles det ut såkalte «wild cards». «Wild card» gis til de to beste lagene i hver avdeling (Western og Eastern) som ikke er direkte kvalifisert for sluttspillet.

Lagene fra Eastern Conference møter hverandre i kvartfinale, semifinale og finale. Det samme gjør lagene fra Western Conference. Det laget som vinner finalen i Eastern Conference, møter vinneren i Western Conference. I alle finalerundene spilles det best av syv kamper.

Vinneren av sluttspillet får vandrepokalen Stanley Cup. Dette trofeet er den eldste pokalen i profesjonell nordamerikansk idrett.

Foran sesongen 2020–2021 fikk divisjonene i NHL nye navn (North, East, West og Central) på grunn av den spesielle situasjonen i forbindelse med koronapandemien. Dette ble gjort for å hindre at canadiske og amerikanske lag skulle krysse hverandres landegrenser. Det vanlige ligasystemet startet opp igjen sesongen 2021–2022.

I 1942 ble ligaen (NHL) redusert til seks lag. Dette hadde blant annet sammenheng med konsekvensen av den store depresjonen som rammet USA på 1930-tallet. De gjenværende lagene var: Montreal Canadiens, Toronto Maple Leafs, Boston Bruins, Chicago Black Hawks, Detroit Red Wings og New York Rangers. Fram til 1967 var det kun disse seks klubbene som utgjorde lagene i NHL. Lagene har fått kallenavnet «The Original Six».

Etter 25 år med The Original Six ekspanderte NHL igjen. I 1967 ble seks lag fra USA tatt opp i ligaen: California Golden Seals (senere Oakland), Los Angeles Kings, Minnesota North Stars, Philadelphia Flyers, Pittsburgh Penguins og St Louis Blues.

Tre år senere, i 1970 ble Buffalo Sabres og Vancouver Canucks med i ligaen. I 1972 ble Atlanta Flames og New York Islanders tatt opp, og i 1974 Kansas City Scouts og Washington Capitals. I 1974 telte ligaen totalt 18 lag.

1971 ble World Hockey Association stiftet for å ta opp kampen mot NHL. WHA hadde på det meste 14 lag i ligaen. I 1979 økte NHL antall lag da WHA ble en del av NHL. I 1992 telte NHL 26 lag, og i sesongen 2017–2018 besto den av totalt 31 klubber. I sesongen 2021–2022 var det 32 lag i ligaen.

Svenske Ulf Sterner var i 1965 den første europeiske spilleren i NHL. Hans skøyte- og tekniske ferdigheter holdt NHL-standard, men han var ikke vant til reglene i NHL som tillot slåssing og taklinger som ikke var lov i europeisk hockey. Sterner fikk bare fire kamper for Rangers før han vendte hjem.

I 1972 møttes Canadas NHL-spillere og Sovjetunionen over åtte kamper, kalt Summit Series. I disse kampene, som har oppnådd en slags «legendestatus», ble russeren Valeri Kharlamov kåret til turneringens beste spiller, mens Phil Esposito ble toppskårer og beste poengplukker. Selv om Canada vant (4–3, mens én kamp endte uavgjort), fikk begivenheten stor innvirkning på NHLs spillestil og ligaens syn på europeiske spillere.

Den russiske spillestilen var mye mer dynamisk, puck-besittende og kollektiv enn den canadiske. De russiske spillerne skiftet posisjoner underveis i kampene (backen kunne ta vingens plass, mens høyrekanten og senter skiftet posisjoner). Dette, sammen med det høye tempoet i pasningsspillet og at laget angrep og forsvarte seg som en enhet, skapte forvirring blant de canadiske spillerne som var langt mer statiske i sin spillestil (høyrebacken og venstrebacken byttet sjelden plass). Mens canadierne, etter å ha erobret pucken gikk i «rett linje» mot motstanderens mål (en direkte spillestil) og avsluttet angrepet med skudd på mål, holdt russerne i mye større grad på pucken og ventet til den riktige muligheten kom før de avsluttet angrepet.

En annen begivenhet som var med på å endre synet på europeiske spillere i NHL, var da svenske Börje Salming signerte for Toronto Maple Leafs foran sesongen 1973–1974. I tillegg til å ha de tekniske og taktiske ferdighetene, hadde Salming også de psykiske og fysiske egenskapene som gjorde ham til en av de beste backene i ligaens historie. Salmings imponerende spill i Toronto la grunnlaget for at svenske ishockeyspillere etter hvert ble en av de største gruppene av utenlandske spillere i NHL.

Under Den kalde krigen fikk ikke sovjetiske spillere spille i NHL. Det var først i 1989 at utøvere fra det tidligere Sovjetunionen fikk forlate hjemlandet og prøve seg i NHL. Sergei Priakin var i 1989 den første russiske spilleren som reiste til den nordamerikanske ligaen. Viacheslav Fetisov, en av Russlands beste backer gjennom tidene, signerte for New Jersey Devils samme år.

I 1980 ble svenskene Andres Kallur og Stefan Persson de første europeiske spillerne til å vinne Stanley Cup. I 1989 var rundt ti prosent av alle spillerne i NHL europeiske.

I 1994 ble Sergei Fedorov første europeer til å vinne Hart Trophy, en pokal som gis til ligaens mest verdifulle spiller. Året etter var 20 prosent av spillerne i NHL europeere. Nicklas Lidström var i 2008 den første europeiske lagkapteinen som ble Stanley Cup-mester.

Detroit Red Wings spilte store deler av 1995–1996-sesongen med fem russere samtidig på banen; Fedorov, Kozlov, Konstantinov, Fetisov og Larionov. Disse var lært opp i den samme «skolen» som de russiske spillerne fra Summit Series, og var med på å sikre Detroits første Stanley Cup-mesterskap på 42 år.

Det kollektive samhandlingsmønsteret var helt sentralt i deres spillestil, hvor pucken var i konstant bevegelse og svært mye av spillet foregikk i motstanderens sone. Larionov, som var playmakeren, spilte etter filosofien om at det laget som hadde pucken, styrte kampen. I artikkelen Russian Five Changed Hockey's Fabric Forever hevdes det at disse spillernes ferdigheter og forståelse har vært med å påvirke hva slags type ishockey det spilles i NHL i dag.

• Mats Zuccarello Aasen: 867 kamper, 209 mål, 459 målgivende pasninger per januar 2025 (New York Rangers, Dallas Stars, Minnesota Wild)
• Emil Lilleberg: 76 kamper per januar 2025 (Tampa Bay Lightning)
• Espen «Shampo» Knutsen: 207 kamper, 30 mål, 81 målgivende pasninger (Anaheim Ducks og Columbus Blue Jackets)
• Ole-Kristian Tollefsen: 163 kamper, 4 mål, 8 målgivende pasninger (Columbus Blue Jackets og Philadelphia Flyers)
• Andreas Marthinsen: 152 kamper, 9 mål, 14 målgivende pasninger (Colorado Avalanche, Montreal Canadiens og Chicago Blackhawks)
• Patrick Thoresen: 106 kamper, 6 mål, 18 målgivende pasninger (Edmonton Oilers og Philadelphia Flyers)
• Jonas Holøs: 39 kamper (Colorado Avalanche)
• Anders Myrvold: 33 kamper, 5 målgivende pasninger (Colorado Avalanche, Boston Bruins, New York Islanders og Detroit Red Wings)
• Bjørn «Botta» Skaare: 1 kamp (Detroit Red Wings)