Nord- og Sør-Korea har en felles musikkarv fra før delingen etter andre verdenskrig. Tradisjonen omfatter både kunstmusikken ved hoffene og folkemusikk og er preget av gjensidig påvirkning med Japan og Kina. Etter delingen har musikklivet i de to landene utviklet seg i svært forskjellige retninger.
Musikk i Korea
Pansori med trommeslager og sanger. New York 2014.
Sanjo-framførelse på p'iri med changgo-akkompagnement.
Stiltrekk
Både kunstmusikken og folkemusikken er rik på melodiske ornamenter, som omfatter et meget karakteristisk, rolig vibrato og mange slags forsiringer. Ensemblemusikken er for det meste heterofon, uten flerstemmighet. Dynamiske effekter nyttes som et viktig uttrykksmiddel, og rytmen bygger ofte på faste metriske strukturer.
De viktigste sjangerne som er bevart til våre dager omfatter både folkemusikk og kunstmusikk. Det finnes rituell og militær musikk, kammermusikk, virtuose solostykker med trommeakkompagnement, sjamanmusikk (den eldste musikkformen i Korea), folkesanger og buddhistisk messesang.
Viktige instrumenter er p'iri (et oboinstrument), changgo (timeglasstromme), kayageum (12-strenget siter) som er beslektet med japansk koto, komungo (6-strenget siter med faste tverrbånd), a-jaeng (7-strenget stryke-siter), haegum (2-strenget fele) og tanso (endeblåst kantfløyte).
Kunstmusikk
Koreansk musikk kan dokumenteres gjennom historiske kilder de siste to årtusener. Den musikalske påvirkningen fra Kina begynte tidlig, men impulser gikk også i motsatt retning. Begrepene hyangak (koreansk musikk) og tangak (musikk fra det kinesiske Tang-dynastiet), som betegnet to former for hoffmusikk, viser at man allerede under Silla-dynastiet skilte mellom den nasjonale og den importerte musikken. På denne tiden gikk det også viktige musikalske impulser fra Korea til Japan.
Under Koryo-dynastiet blomstret den buddhistiske musikken, og melodier til kinesiske dikt var svært populære. Noen av disse framføres den dag i dag. En del hyangak-melodier fra samme tid er bevart i musikknotasjon. Under Yi-monarken Sejong ble skillet mellom tangak og hyangak utvisket, og hoffmusikken ble sterkere koreanisert. Den konfucianske rituelle musikken ble restaurert til sin opprinnelige form av blant annet den musikklærde Pak Yon, mens en annen framstående musikkteoretiker, Song Hyon, ga ut en betydningsfull musikkavhandling.
Folkemusikk
På 1800-tallet oppstod en folkelig, rytmisk raffinert form for solistisk instrumentalmusikk, sanjo, opprinnelig fremført på p'iri med akkompagnement på changgo, senere på kayageum. Folketradisjonen omfatter også vokalformen sijo, som akkompagneres på changgo. Den fremføres av profesjonelle musikere og krever en høyt utviklet virtuositet.
Pansori er en særpreget musikkdramatisk form som opprinnelig ble framført av en enkelt sanger akkompagnert på puk (tromme). Den spesialiserte vokalteknikken er utviklet for å tjene det dramatiske uttrykket. På begynnelsen av 1900-tallet oppstod en ny form for pansori, som minner om vestlig opera og fikk innpass i høyere samfunnslag en den folkelige forgjengeren.
Les mer i Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.