DR Kongos folkemusikktradisjoner gjenspeiler de mange etniske gruppene i landet. Kongos populærmusikk smelter sammen den tradisjonelle musikken og internasjonale impulser. Både Kongos folkemusikk og populærmusikk er internasjonalt anerkjent.
Musikk i DR Kongo
Folkemusikk
Tradisjonell musikk og dans finnes i mange former. Noen av folkegruppene i regnskogsområdet i nordøst praktiserer en vokalpolyfoni med bruk av en karakteristisk jodleteknikk. Mest kjent for dette er mbuti-folket i Ituriskogen, som også bruker ulike rytmeinstrumenter, piki (fløyte) og molino (lur). Bantufolkenes musikk er nær knyttet til dans og fysisk aktivitet, med et rikt utvalg av instrumenter: likembe (tommelpiano), trommer og rasler, strenge- og blåseinstrumenter.
Populærmusikk
Kongo spiller en ledende rolle innenfor afrikansk popmusikk både når det gjelder stil og danseformer. Den urbane musikken er en syntese av tradisjonelle musikkformer og internasjonale impulser. Kongolesisk rumba, som oppsto på 1940-tallet på bakgrunn av den cubanske son-stilen, fikk stor popularitet over store deler av Afrika og påvirket andre musikkstiler som highlife, taarab og makossa. Fra 1970-årene merkes også sterke impulser fra vestlig popmusikk. Flere av de fremste representantene for den kongolesiske popmusikken, som ofte kalles soukous, er også blitt internasjonale stjerner. Blant disse er Tabu Ley Rochereau (1940–2013), gruppen Zaiko Langa Langa, Papa Wemba (1949–2016) og Kanda Bongo Man.
Institusjoner
Institut National des Arts gir, i tillegg til undervisning i klassisk musikk, også opplæring i tradisjonell musikk og dans. Musée du Congo har en omfattende samling tradisjonelle musikkinstrumenter, som også er beskrevet i en serie monografier.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.