Det var på det meste rundt 100 000 sovjetiske styrker i Afghanistan. De sovjetiske styrkene kontrollerte de største byene og hovedveiene mellom dem, mens Mujahedin-bevegelsen kontrollerte landsbygda. Krigen mellom Sovjetunionen og mujahedin kan deles inn i tre faser:
I den første fasen (1980–1983) inntok den sovjetiske hæren en defensiv posisjon. Hærens viktigste oppgave var å forsvare strategisk viktige posisjoner, som større byer, hovedveier, flyplasser og kraftverk. Offensive operasjoner i denne perioden var rettet mot mujahedin-baser som utgjorde en direkte trussel mot disse posisjonene. Sovjetunionen gjennomførte for eksempel flere offensive operasjoner mot Ahmed Shah Massouds baser i Panjshir-dalen nordøst for Kabul, som et ledd i å forsvare det strategisk viktige Salang-passet på hovedveien mellom Kabul og Mazar-e-Sharif.
I den andre fasen (1984–1985) startet Sovjetunionen med store, offensive operasjoner mot mujahedin for å slå ned det stadig voksende opprøret. Samtidig økte den pakistanske og internasjonale støtten til mujahedin. Denne fasen ble avsluttet våren 1986 da Sovjetunionen, under ledelse av den nye presidenten Mikhail Gorbatsjov, besluttet å trekke de militære styrkene ut av Afghanistan. Samme år, og uavhengig av den sovjetiske beslutningen, startet USA med å supplere Stinger-missiler til afghanerne. Rundt 1000 stinger-missiler ble levert til Afghanistan i perioden 1986–1990, men til tross for at denne våpenleveransen fikk mye medieoppmerksomhet, hadde den i praksis liten påvirkning på utfallet av krigen.
I den tredje fasen (1986–1989) trappet Sovjetunionen ned den militære aktiviteten i Afghanistan og konsentrerte seg heller om intern reform av det afghanske kommunistpartiet og igangsetting av en nasjonal forsoningsprosess. Tilbaketrekningen startet i 1988, og de siste sovjetiske styrkene forlot landet 15. februar 1989.
Etter at Sovjetunionen trakk seg tilbake i 1989, fortsatte krigen mellom Mujahedin og det afghanske kommunistregimet. Mujahedin-opprørerne gjennomførte en stor offensiv mot byen Jalalabad våren 1989, som et første skritt på veien til å ta makten i Kabul. Men angrepet mislyktes, og flere tusen mujahedin ble drept. Etter slaget ved Jalalabad gikk krigen inn i en fase med stillstand der Najibullah-regimet ble svekket over tid. Denne interne svekkelsen, sammen med bortfallet av ekstern støtte og til slutt Sovjetunionens sammenbrudd i desember 1991, banet vei for mujahedins maktovertakelse i Kabul våren 1992. Partiene ble imidlertid ikke enige om hvordan makten skulle fordeles, og dette utløste en blodig borgerkrig som varte til 1996 da Taliban tok makten i Afghanistan.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.