I 2006 vant den regjerende koalisjonen valget og Zeljko Sturanović overtok som statsminister. Siden selvstendigheten har Montenegro raskt blitt en del av det internasjonale samfunnet. Landet ble medlem av FN, NATOs Partnerskap for fred-program, Verdensbanken og Det internasjonale valutafondet.
Årene etter uavhengigheten var preget av at Djukanović, som var statsminister da Montenegro ble uavhengig, fortsatt beholdt makten, selv om han i perioder ikke innehadde noen formell posisjon. Han gikk av i november 2006, men kom tilbake i februar 2008, og vant valget i mars 2009. I desember 2010 gikk han av igjen og ble avløst av finansministeren Igor Lukšić, som satt til desember 2012, da Djukanović overtok. Ved valgene i oktober 2014 ble Djukanović’s parti igjen det største, og han fortsatte som statsminister i spissen for en koalisjonsregjering. Filip Vujanović, som hadde vært president siden 2003, ble gjenvalgt i april 2008 og i april 2013. Ved valget i 2016 ble Djukanović’s parti DPS det største, men fikk ikke flertall, og Djukanović gikk av. Ny statsminister ble Duško Marković. I 2018 ble Djukanović valgt som president.
Djukanović’s styre ble både av opposisjonen og utenlandske observatører karakterisert som lite demokratisk, preget av korrupsjon. Han skal ha skaffet seg en enorm personlig formue og er blitt anklaget for forbindelser til organisert kriminalitet. Hans provestlige holdning gjorde likevel at han ble støttet av vestlige politikere, som så ham som en garanti mot russisk innflytelse.
Montenegro inngikk assosieringsavtale med EU og ble inkludert i Schengensamarbeidet i 2009. At Montenegro anerkjente Kosovo i 2008, gjorde forholdet til Serbia dårligere. I november 2010 fikk Montenegro status som EU-kandidat.
Montenegro hadde et økonomisk oppsving de første årene etter uavhengigheten, men fikk tilbakeslag i 2009. Montenegro hadde mange utenlandske investeringer. De fleste investeringene var knyttet til turistnæringen, som utgjorde over 20 prosent av nasjonalproduktet.
Etter uavhengigheten var språkspørsmålet politisk betent, hvorvidt språket skulle kalles serbisk eller montenegrinsk. En periode var den offisielle betegnelsen i skolene «vårt språk». I 2007 vedtok parlamentet at språket skulle hete montenegrinsk, og i 2010 utkom en offisiell montenegrinsk rettskrivning.
Da Montenegro i desember 2015 fikk invitasjon til å bli medlem av NATO, utløste dette russisk og serbisk harme og demonstrasjoner i Montenegro. Valget 16. oktober 2016 ble oppfattet som avgjørende for Montenegros veivalg, en vestlig eller prorussisk orientering. En væpnet gruppe forsøkte å ta seg inn i nasjonalforsamlingen, men angrepet ble avverget. Myndighetene arresterte 20 personer, blant dem en tidligere kommandant for Serbias spesialstyrker. To russiske statsborgere ble anklaget for medvirkning. Senere er det kommet frem at det mislykkede angrepet var et forsøk på statskupp og attentat mot Djukanović, støttet av Russland, for å hindre Montenegros NATO-medlemskap. Ikke lenge etter, 5. juni 2017, ble Montenegro medlem av NATO. Russland protesterte mot Montenegros «fiendtlige kurs».
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.