Mona Lisa

Modellen for Mona Lisa er trolig den florentinske adelskvinnen Lisa Gherardini (1479–1542), portrettert på oppdrag fra ektemannen – silkehandler Francesco del Giocondo. I Italia brukes navnet La Gioconda (den blide, muntre) om verket, et spill på den feminine formen av etternavnet. En tidlig referanse finnes hos kunstnerbiografen Giorgio Vasari som i Kunstnernes Liv (1550) omtaler Leonardos portrett av Lisa del Giocondo, da under navnet Mona Lisa. Mona er en sammentrekning av ma donna (min frue).

Mona Lisas smil er omtalt som gåtefullt og har vært gjenstand for mye interesse fra publikum så vel som fra forskere. Det har vært diskutert hvorvidt munnen egentlig former et smil, og hva ansiktsuttrykket er ment å kommunisere. Vasari skriver at Leonardo sørget for at modellen ble underholdt av sangere, musikere og gjøglere for å unngå melankolien som gjerne oppstod under portrettering.

Vasari vektlegger Mona Lisa som et eksempel på hvor nært kunsten kan imitere naturen. Han beskriver den svært livaktige gjengivelsen av øyne, hud og øvrige ansiktstrekk. Til forskjell fra tidligere renessansemaleri, lar Leonardo modellen se rett på betrakteren. Ansiktet er ytterligere fremstilt på et levende vis.

Portrettet er malt i olje på en plate av poppeltre med målene 79 x 53 cm. Motivet viser en sittende person med langt mørkt hår og hendene samlet, kledd i et utringet plagg med et draperi over venstre skulder. I bakgrunnen er det landskap med åser, vegetasjon, veier og en elv, samt en bro med romerske buer. Noen forskere mener å ha lokalisert landskapet til Toscana (Italia), noe som videre kan støtte oppunder teorien om Lisa del Giocondo som maleriets modell. Modellen er fremstilt uten smykker eller andre symboler på rikdom. Leonardo har lagt mer vekt på å gjenskape hennes fremtreden.

Leonardo benytter teknikken chiaroscuro, som går ut på å kontrastere lyse og mørke partier i billedflaten på en slik måte at det oppnås en nærmest tredimensjonal effekt. Mona Lisa er dessuten et klassisk eksempel på teknikken sfumato, som gir et litt tåkete, disig uttrykk. Linjene mykes opp og er ikke strengt tegnet ut. Linjene er derimot gjort mer duse og uklare, som om motivet er sløret av et lett røykteppe. Mye av Mona Lisas fascinasjonskraft kan ligge i denne teknikkens drømmeaktige effekt, som skaper en følelse av mystikk.

Leonardo leverte aldri portrettet til oppdragsgiveren. Han anså det aldri som fullført og skal ha fortsatt å arbeide videre på det livet ut. De siste årene av livet tilbrakte Leonardo ved hoffet til Kong Frans 1. av Frankrike, der han fikk bo og arbeide i Château du Clos Lucé i Amboise.

I nasjonalarkivet til Frankrike er det funnet et dokument som viser at en større sum ble betalt av Frans 1. «for noen malerier» til Salaì, en elev av Leonardo, i 1518. Det kan anses som sannsynlig at denne transaksjonen inkluderte Mona Lisa. Verket ble del av den kongelige samlingen og hang i Château de Fontainebleau i omkring hundre år, før Ludvig 14. tok det til slottet i Versailles. Etter den franske revolusjon lånte Napoleon maleriet for å ha det på soverommet sitt i Palace des Tuileries, før det i 1804 ble utstilt i Louvre.

Mona Lisa figurerer på alt fra postkort og handlenett til kjøleskapmagneter, og har dessuten inspirert mange kunstnere. Motivet er reprodusert, kopiert, sitert og parodiert.

Dadaisten Marcel Duchamp står bak en parodisk bearbeidelse fra 1911, der en billig reproduksjon er påmalt bart og fippskjegg, samt bokstavene 'LHHOQ'. Uttalt på fransk lyder bokstavene som setningen «Elle a chaud au cul», som kan omtrentlig oversettes som «Hun er varm i baken», altså seksuelt opphisset. Det var et mål for dadaistene å detronisere kanon og gå imot skjønnhetsidealet for kunsten.

Et annet kjent eksempel er Andy Warhols pop-art varianter i silketrykk fra 1960- og 1970-tallet, der motivet flerfoldiggjøres på sjablongaktig vis. Det kan være nærliggende å se dette som en ironisk kommentar til hvordan masseproduksjonens logikk også konsumerer enestående kunstverk.

I 1962 ble forsikringsverdien til Mona Lisa fastsatt til 100 millioner dollar. Dette tilsvarer per 2024 omkring 1 milliard dollar.

• Leonardo da Vinci
• renessansen
• Firenze

• Gardner's Art Through the Ages. 1926.
• Gombrich, E.H. The Story of Art. 1950.
• Vasari, Giorgio. Lives of the Artists. 1550.
• Mona Lisa. Collections Louvre.
• Roberts, Sam. Happy Birthday to the Man Who Stole the Mona Lisa and Took it to Italy. 2022. The New York Times.