Mendels arvelover

Mendels første lov sier at de arvelige egenskapene bestemmes av enkelte, konstante arvefaktorer (senere kalt gener) som opptrer parvis og skiller lag ved dannelsen av kjønnsceller.

Når kjønnscellene (sædcelle og egg) lages, blir genparene adskilt slik at det kommer kun en genutgave (allel) i hver kjønnscelle. Hvis en plante har genutgavene Aa vil det lages to typer kjønnsceller – A (med genutgaven for gul farge) og a (med genutgaven for grønn farge). Det er like stor sannsynlighet for at en kjønnscelle får A som a. Dette er Mendels første lov. Loven kalles også prinsippet for segregering (adskillelse).

Mendels andre lov sier at de ulike arvefaktorene fordeles uavhengig av hverandre til kjønnscellene. Det vil si at kjønnscellene alltid inneholder en representant for hvert anleggspar, men det er bare tilfeldigheter som avgjør hvilke som kommer sammen i samme kjønnscelle.

Mendel undersøkte hvordan flere egenskaper ble nedarvet samtidig. Han krysset en erteplante av en type med gule, glatte frø med en type med grønne, rynkede frø. I første generasjon ble alle erter gule og glatte, fordi gul dominerer i forhold til grønn, og glatt i forhold til rynket. Men i neste generasjon fant Mendel gule og glatte, grønne og glatte, gule og rynkede, grønne og rynkede i forholdet 9:3:3:1. Mendel antok at de ulike genparene ble atskilt og fordelt uavhengig av hverandre. Denne loven kalles også prinsippet om uavhenging fordeling.

Kjønnscellene med Ab og aB inneholder anlegg som ikke tidligere fantes i samme celle, nemlig anleggene for gult og rynket (Ab) og anleggene for grønn og glatt (aB). Dette er altså nye kombinasjoner av arveanlegg eller rekombinasjoner. Det vil dannes 50 prosent rekombinante kjønnsceller når genene fordeles uavhengig av hverandre.

Mendels annen lov om den uavhengige fordeling av gener gjelder bare for gener i ulike kromosomer. Gener i samme kromosom vil ofte arves sammen fra generasjon til generasjon – de er koblet. Se genetisk kobling.

Men koblingen er ikke absolutt. Det kan skje utbytting mellom et stykke i ett kromosom og et tilsvarende stykke hos motparten i kromosomparet (det homologe kromosomet). Dette kalles overkrysning.

Studiet av overkrysninger var tidligere en vesentlig del av grunnlaget for kartleggingen av kromosomer fordi overkrysning mellom to gener skjer oftere jo lengre de ligger fra hverandre i kromosomet. Overkrysningsprosenten mellom to gener brukes som lengdemål i et genetisk kart (1 centiMorgan ≈ 1 prosent overkrysning). Selv analyser av gener og kromosomer nå i mye større grad skjer ved direkte DNA-sekvensering er genetisk kartlegging fremdeles et viktig verktøy for å finne geners plassering på kromosomene.

• genetikk
• Gregor Mendel
• genetisk kobling
• arv – biologi
• ert – genetikk
• epigenetikk