Mellom-Amerika

Det finnes fuktige sumper og lavland langs både vest- og østkysten av Mellom-Amerika, men fire femtedeler av Mellom-Amerika er enten kupert eller fjellandskap. Vulkanske foldefjell går i retning øst–vest, og er høyest mot Stillehavet.

Det er mye seismisk aktivitet i regionen, noe som manifesterer seg med vulkanutbrudd og jordskjelv. Den vulkanske fjellkjeden Sierra Madre de Chiapas, strekker seg fra Chiapas i Mexico til Guatemala og videre sørover i Mellom-Amerika. Det finnes over 80 vulkaner i regionen, av disse er rundt 40 virksomme. De høyeste fjellene i regionen er vulkanene Tajumulco og Tacana som ligger i Guatemala (begge over 4000 meter over havet). Denne høye vulkanske og seismiske aktiviteten skyldes at Mellom-Amerika ligger på skillelinjen mellom to kontinentalplater (Karibiske plate og Cocos plate). Yucatánhalvøya og lavlandet sør og øst for denne er bygd opp av kalkstein i horisontale lag.

Klimaet i Mellom-Amerika er hovedsakelig tropisk, men varieres av faktorer som høyde over havet, breddegrad og lokal topografi. Gjennomsnittstemperaturene i høylandet er mye lavere enn i det kystnære lavlandet. Det er vanlig å skille regionen inn i fire klimatiske soner; Den tropiske lavlandssonen, tierra caliente, «den tempererte sonen», mellom 700 og 1800 meter over havet, tierra templada og «den kjølige sonen», fra 1800 meter over havet og opp til de høyeste toppene, tierra fria.

Langs atlanterhavskysten er klimaet hett og fuktig. Her gir nordøstpassaten rikelig med nedbør, over 3000 millimeter årlig. I høylandet er det mindre nedbør. Nedbør forekommer først og fremst om sommeren og er tyngst mellom mai og november. Januar til mars er de tørreste månedene. Generelt får den karibiske siden omtrent dobbelt så mye regn som Stillehavsregionen. Den karibiske delen av Mellom-Amerika er også påvirket av tropiske lavtrykk og orkaner fra juli til og med oktober.

Regionens flora er variert. I lavlandet på østkysten vokser det tropisk regnskog, mahogni, gummitrær og kakao. I den tempererte sonen vokser kaffe og sukkerrør. I den kalde sonen finnes det hvete, poteter og frukttrær. Tregrensen ligger på cirka 4000 meter, nedenfor denne vokser furuskog og gress i den kjølige sonen.

Det geografiske området Mellom-Amerika overlappes i stor grad av kulturregionen Mesoamerika. På tross av regionale forskjeller er det likevel en god del felles kulturelle karakteristika. Dette er på grunn av langvarig og utbredt kontakt mellom de ulike kulturene i regionen gjennom migrasjon, diplomati, handel, krig og erobringer. De største kulturelle påvirkningene i regionen fram til koloniseringen var Maya- og Aztekerkulturen.

I 1521 erobret spanjolene under Hernán Cortés det aztekiske imperium som den gang dominerte store deler av Mellom-Amerika. Regionen ble styrt av Spania som kolonien «det nye Spania» frem til 1821. Ved løsrivelsen ble den sentralamerikanske føderasjon etablert, og denne føderasjonen eksisterte frem til 1838 da den ble oppløst, og Guatemala, Honduras, El Salvador, Nicaragua og Costa Rica ble etablert som selvstendige stater. Den nordlige del av den sentralamerikanske føderasjon ble del av Mexico.

Panama og Belize blir nå regnet for å være en del av Mellom-Amerika, men disse landene har hatt en annerledes historie enn resten av regionen. Etter at Mellom-Amerika ble løsrevet fra Spania i 1821, ble Panama administrert av Colombia og fikk selvstyre i 1903. Belize var en britisk koloni og fikk selvstyre først i 1964.

• Mellom-Amerikas historie
• Mesoamerika