Melkart

Melkart er en fønikisk gud, særlig kjent som hovedguden i oldtidsbyen Tyros i 1. årtusen fvt. Navnet blir oftest oversatt med «Byens konge». Mye tyder også på at han kan ha vært forbundet med underverdenen.

Melkart er omtalt i arameiske og fønikisk/puniske epigrafiske og arkeologiske kilder, og også i greske og latinske tekster fra antikken. I disse kildene blir han gjerne knyttet til guden Herakles/Herkules. Mange forskere mener han omtales i bibeltekstene, og at både den «kongen av Tyrus» som fordømmes i Esekiel 28, 1–19 og den Baal som nevnes i forbindelse med dronning Jesabel av Samaria kan være Melkart. «Den tyriske Herakles» nevnes også i 2. Makkabeerbok 4,18).

I den lange perioden Melkart ble dyrket ser det ut til at guden har gjennomgått en utvikling fra vegetasjonsguddom, til kulturheros (en konge som ble guddommeliggjort) og grunnlegger av byer, og til sist høygud. Bildet er imidlertid sammensatt, siden en rekke ulike lokalkulturer etter hvert ble opptatt i Melkart-kulten. Guden var umåtelig populær i de fønikiske koloniene i hele middelhavsområdet.