Mauritia

Artene er særbu, har vifteformede blad og frukter dekket av overlappende rødbrune skjell. Begge arter danner skoger i oversvømmede områder. De er viktige nytteplanter i sitt utbredelsesområde. Fruktene er en viktig næringskilde for mange ville dyr, og frøene spres dels av fisk.

Mauritia flexuosa er vidt utbredt i nordlige Sør-Amerika øst for Andesfjellene hvor den vokser i store bestander i sumpområder og langs elver.

Palmen har opptil 25 meter høy og 60 cm tykk stamme. Bladene er opptil 4,5 meter brede med opptil 9 meter lang bladstilk.

Arten er blant de mest anvendte palmer i Amazonas-området. Det oransje fruktkjøttet er næringsrikt, med høyt innhold av A-vitamin og C-vitamin, og spises ferskt, tørket eller fermentert. Smaken er aromatisk, frisk og noe bitter. Olje fra frukten brukes i hud- og hårpreparater. Fra stammene utvinnes stivelse og plantesaft som drikkes naturell eller gjæres til palmevin. Av blad og bladstilk utvinnes fiber til tau og flettverk. I felte stammer utvikler larver av snutebillen Rhynchophorus palmarum seg. Disse er høyt verdsatt som mat i Amazonas-området.

Mauritia carana har snevrere utbredelse og vokser særlig på næringsfattig sandgrunn langs elver med svart vann, som Rio Negro. Arten har opptil 15 meter høy og 30 cm tykk stamme. Blad brukes til utvinning av fiber og til taktekking.

• palme