Marker

Berggrunnen består i hele kommunen av grunnfjell, i overveiende grad av gneis med strøkretning nord–sør. Gneisen forvitrer sent og gir bare et sparsomt jordsmonn der skogen dominerer. Strøkretningen i grunnfjellet avspeiles i Haldenvassdraget, som fører nord–sør gjennom kommunen med sjøene Øymarksjøen og Rødenessjøen. Vassdraget faller fra 118 meter over havet i nord (Rødenessjøen) til 108 meter over havet i sør (Øymarksjøens søndre del kalles Bøensfjorden). I sørøst stikker den store svenske sjøen Stora Le inn i Marker; den har avløp til Vänern og dermed til Göta älv.

På begge sider av Haldenvassdraget når åsene til dels over 300 meter over havet, høyest i sørvest (Linnekleppen 325 meter over havet) på grensen til Rakkestad kommune.

Berggrunnen er dekket av marine løsavsetninger opp til cirka 200 meter over havet. Det aller meste av den dyrkede jorden finnes derfor langs, eller i relativt kort avstand fra, de to store sjøene. Av kommunens samlede areal er 11 prosent ferskvann, 10 prosent dyrket mark og 73 prosent skog.

Bosetningen er først og fremst konsentrert til jordbruksområdene langs Øymarksjøen og Rødenessjøen. Store områder langs grensene i både øst og vest er praktisk talt uten bosetting. Tettstedet og administrasjonssenteret Ørje ligger ved Ørjeelva, den korte elvestrekningen mellom de to sjøene.

I et langtidsperspektiv har Marker hatt en relativt stabil befolkning; folketallet var 3515 i 1950 (samlet for Øymark og Rødenes) og 3639 i 2024. I tiårsperioden 2014–2024 økte folketallet i kommunen med gjennomsnittlig 0,2 prosent årlig, mot 0,9 prosent i Østfold som helhet (etter dagens fylkesgrense).

Av kommunens befolkning bor over tid en økende andel av Markers befolkning i den søndre delen av kommunen (tidligere Øymark kommune), blant annet som følge av at kommunesenteret Ørje ligger her. Denne delen av kommunen hadde 60 prosent av den nåværende kommunens befolkning i 1950, og 71 prosent i 2024.

Jord- og skogbruk og industri er viktige næringsveier med henholdsvis 11 og seks prosent av kommunens arbeidsplasser; sistnevnte har 18 prosent inkludert bygge- og anleggsvirksomhet og kraft- og vannforsyning/renovasjon (2023).

Av jordbruksarealet er 78 prosent nyttet til korn og oljevekster (2020). Det holdes ellers en del svin og fjærfe, også en del storfe. Tallet på avlssvin i Marker er det største blant kommunene i Østfold. Marker har ellers en betydelig skogavvirkning (243 600 kubikkmeter i 2022).

Det meste av industrien i Marker finner en i Ørje. Den klart viktigste industribransjen i kommunen er trelast-/trevareindustri.

Marker er kommunen med sjette størst vannkraftproduksjon i Østfold, men er en liten kraftkommune på landsbasis. Kommunen har ett vannkraftverk, Ørje (i drift fra 1942), med en årlig produksjon på 7,57 gigawattimer (gjennomsnitt 1993-2020). Kraftverket er eid av Østfold Energi.

I 2023 hadde 49 prosent av yrkestakerne bosatt i Marker arbeid utenfor kommunen, hvorav 27 prosent i nabokommunen i vest, Indre Østfold, fem prosent i Oslo, tre prosent i Follokommunene samlet, i alt åtte prosent i de øvrige kommunene i Østfold og to prosent i nabokommunen i nord, Aurskog-Høland.

E18 (Kristiansand–Oslo–Stockholm) går gjennom Ørje. Riksvei 21, som går fra E6 ved Svinesund via Halden til riksvei 2 ved Skotterud, følger østsiden av Øymarksjøen og Rødenessjøen og krysser E18 i Ørje. Fra riksvei 21 ved Jåvall nær nordenden av Rødenessjøen går fylkesvei 125 nordover til Hemnes i Høland. Ved Kroksund tar fylkesvei 123 av fra denne og går i bro over Rødenessjøen vestover til Trøgstad og senere sørover til Mysen.

Det er gode bussforbindelser mellom Ørje og Mysen/Oslo og Stockholm. I sommermånedene er slusene i drift, og det er turisttrafikk i Haldenvassdraget.

Marker hører til Øst politidistrikt, Follo og Nordre Østfold tingrett (med hovedsete på Ski) og Eidsivating lagmannsrett.

Marker kommune svarer til de fire soknene Klund, Rødenes, Ørje og Øymark i Østre Borgesyssel prosti (Borg bispedømme) i Den norske kirke.

Kommunen er med i regionrådet Indre Østfold regionråd sammen med Indre Østfold, Rakkestad og Skiptvet.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Marker til Rakkestad fogderi i Smaalenenes amt.

Haldenvassdraget ble kanalisert i årene 1852–1860, både av hensyn til tømmerfløtingen og på grunn av behovet for persontrafikk langs vassdraget. Tømmerfløtingen var betydelig frem til 1983, da den ble nedlagt. Ørje sluser mellom Rødenessjøen og Øymarksjøen består av tre kamre med en samlet løftehøyde på 10,6 meter. På Ørje Bruk ligger Haldenvassdragets Kanalmuseum med blant annet samling av gamle fløteredskaper.

Kommunen har vært åsted for flere trefninger med svenskene. I Ørje og på Basmo skanse (se Basmo festning) på grensen mot Akershus finnes rester etter Nordre og Søndre Fort (Ørjefortene), anlagt i 1902–1903, som inngikk i de såkalte grensefestningene, demolert i 1906. Nordre Fort ble delvis restaurert på 1990-tallet.

Rødenes kirke er en langkirke i stein bygd omkring 1250 i romansk stil. Kirken ble påbygd i årene 1703–1709.

Kommunevåpenet (godkjent i 1982) har to sølv tømmerhakejern, skrått oppad, mot en blå bakgrunn; dette symboliserer tømmerfløtingens betydning for kommunen. At det er to tømmerhaker avspeiler kommunens to deler, Øymark og Rødenes.

Navnet kommer av norrønt Markir, «skogbygdene», opprinnelig brukt om bygdene i de østre deler av Østfold og tilstøtende områder i Sverige. Mark- er også brukt i en rekke gårds- og stedsnavn på begge sider av grensen mot Sverige. Det er likeledes brukt i det tidligere kommunenavnet Øymark og i navnet på nabokommunen i sør, Aremark.

• Haldenvassdraget
• Ørje
• Østfold

• Marker kommune
• Statistisk sentralbyrå: Kommunefakta Marker

• Hannås, Olav: Aremark og Øymark herredsstyrer gjennem 100 år, 1937
• Myhrvold, Ragnar Elwin: Rødenes i Østfold : en bygds historie, bind 1: Gårder og slekter, folkeminner m.m., 1962
• Nilsen, Grete Brustad: Gårds- og slektshistorie for Øymark, 4. b. 2007–2011.
• Sandberg, Per-Øivind: Bank og næring i grensebygdene 1851–2001 : Marker sparebank 150 år, 2001