Margrete var dronning av Skottland fra 1469 til 1486 gjennom sitt ekteskap med Jakob 3. Hun var datter av Christian 1 av Danmark og Norge, og dronning Dorothea av Brandenburg.
Margrete (dronning av Skottland)
Faktaboks
- Født
- 1456
- Død
- 14. juli 1486
- Levetid - kommentar
- fødselsåret er omtrentlig
Tidlige år
Margretes fødselsår vites ikke med sikkerhet, men har blitt anslått til omkring 1456 eller 1457. Lite vites dessuten ellers om hennes barndom og oppvekst, men som eneste datter av Christian 1 og skal hun fra sine tidligste år ha spilt en nøkkelrolle i den politiske relasjonen mellom Danmark-Norge og Skottland.
Ekteskap og ekteskapstraktat
I 1468 ble en ekteskapsavtale inngått mellom Danmark-Norge og Skottland som tilsa Margrete skulle gifte seg med Jakob 3. Ekteskapet ble inngått i Holyrood Abbey 13. juli 1469, og sammen fikk de sønnene Jakob, James og John.
Ekteskapstraktaten fikk konsekvenser for det norske kongedømmets gamle besittelser: Orknøyene, Shetland og Hebridene. Fordi kong Christian ikke kunne betale den avtalte medgiften, fikk Jakob i stedet Orknøyene og Shetland i pant (henholdsvis i 1468 og 1469). Ettersom skottene ikke hadde betalt den avtalte skatten for Hebridene siden 1426, ble det også bestemt at disse restansene skulle gå inn i medgiften.
Traktaten hevder at denne pantsettelsen ble gjort med det norske riksrådets godkjennelse, men dette trekkes i tvil av moderne historikere. Pantsettelsen var nemlig et av de mange klagemålene nordmennene reiste mot Christians regjering etter hans død, og senere hevdes det at det skjedde direkte mot det norske riksrådets ønske. Panten for øyene ble til sist aldri innløst, og øyene ble derfor i stedet varig innlemmet i det skotske kongedømmet.
Dronning
Margrete skal ha vært populær og svært dyktig i som dronning. Hun spilte en aktiv og selvstendig rolle, og fikk blant annet, under vilkårene i ekteskapstraktaten, en tredjedel av kronens inntekter. Da det brøt ut krig mellom England og Skottland i 1480 skal dronningen visstnok ha konspirert mot Jakob med kongens bror Alexander, hertug av Albany, og en gruppe misfornøyde adelsmenn.
Kong Jakob ble dermed arrestert ved Lauder i 1482 og fengslet, etter sigende til det beste for riket. Da kongen slapp ut, blant annet med hjelp fra Albany, skal Jakob ha nektet å treffe dronningen igjen. Historikere spekulerer i om dette kan være knyttet til mistanken om at Margrete hadde deltatt i konspirasjonen mot ham.
Død og ettermæle
Margrete døde etter en tids sykdom, 14. juli 1486 på Stirling slott. Det verserte en stund falske rykter om at dronningen var blitt myrdet ved gift av en av kongens tjenere. Det var også en tid snakk om å kåre Margrete til helgen, men forslaget ble snart lagt bort. Det finnes likevel flere eksempler på at ettertiden betraktet henne som helgenaktig. Dette sto i sterk kontrast til hennes langt mer upopulære mann, som ble drept i et opprør i 1488.
Etter Margretes død ble det skrevet flere biografier om henne. Omkring 1489 skrev italieneren Giovanni Sabadino sitt verk om 32 berømte kvinner, som blant annet inneholder en kort biografi om Margrete. Et lignende verk ble også skrevet på latin omkring 1495 av Jacopo Filippo Foresti.
Sabadino framstiller dronningen som legemliggjørelsen av datidens kristne verdier: dydig, klok og gudfryktig, og kjærlig overfor sine barn og det skotske folket. Sabadino beskriver også hvordan den dødssyke dronningen deler rikelig ut av sitt gods til sine tjenere, men også til kirker og hospitaler i riket.
I norsk historisk tradisjon nevnes gjerne Margrete i forbindelse med Norges nedgang, der hennes ekteskap med Jakob marker øyeblikket for tapet av vesterhavsøyene.
Les mer i Store norske leksikon
Litteratur
- Albrechtsen, Esben. (1997) Danmark-Norge 1380-1814 Bind 1: Fællesskapet bliver til. Oslo: Universitetsforlaget
- Chandler, S. B. (1953). An Italian Life of Margaret, Queen of James III. The Scottish Historical Review , 32 (113), 52–57. Macdougall, N. Margaret [Margaret of Denmark] (1456/7?–1486), queen of Scots, consort of James III. Oxford Dictionary of National Biography. Oxford: Oxford University Press.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.