Madagaskar

Kystområdene består for det meste av tropisk regnskog, men avskoging er et miljøproblem som truer øyas dyre- og plantearter. Skog dekker 21,6 prosent av landarealet (2011). De indre delene består av høyland og fjell. Langs den temmelig rettlinjede østkystens frodige lavland er det en lang kjede av innsjøer og kanaler. Vestkysten har mange bukter og elvemunninger.

Klimaet er subtropisk. Det er to årstider; en varm med mye nedbør fra november til april, mest i øst, og en kjøligere og tørr fra mai til oktober. Landet rammes ofte av uvær.

Langvarig isolasjon fra kontinentene omkring har ført til at 80 prosent av dyre- og planteartene er endemiske, og finnes ikke andre steder i verden. Karakteristiske pattedyr er halvaper: lemurer, indrier, makier og fingerdyr. Mer enn 100 fuglearter finnes bare på hovedøya. Av krypdyr er det mange arter av gekkoer og kameleoner. Karakteristiske trær er baobab og viftepalme.

• Les mer om Madagaskars geografi, Klima på Madagaskar, Planteliv på Madagaskar og Dyreliv på Madagaskar.

Landet har 29 611 714 innbyggere (2022). Befolkningen, som er fordelt på 20 etniske grupper, er av blandet indonesisk og afrikansk opprinnelse. Den største gruppen er merina. Det er også arabiske, indiske og europeiske innslag. 40,6 prosent av befolkningen bor i urbane strøk (2023).

Fransk og madagassisk (gassisk) er offentlige språk. Franske og madagassiske stedsnavn brukes ved siden av hverandre.

74,4 prosent av innbyggerne er kristne, 1,7 prosent dyrker hjemlige religioner, 1,4 prosent er muslimer og 0,6 prosent tilhører andre religiøse samfunn. Resten av befolkningen har ingen religiøs tilknytning.

• Les mer om Madagaskars befolkning.

Madagaskar er en demokratisk republikk. Statsoverhodet er en president som velges hvert femte år og kan gjenvelges to ganger. Den lovgivende forsamlingen har to kamre, en nasjonalforsamling med 160 medlemmer og et senat med 100 medlemmer; begge velges for fire år. Partiene er løse koalisjoner.

Førstegangstjenesten i forsvaret er 18 måneder. Hæren er betydelig mye større enn marinen og flyvåpenet. I tillegg kommer gendarmeriet.

Landet er inndelt i seks provinser.

Madagaskar er medlem av FN, Verdensbanken, Verdens handelsorganisasjon (WTO), Den afrikanske Union og Cotonou-avtalen.

• Les mer om Madagaskars politiske system og Madagaskars forsvar.

Sjøfarere fra Sørøst-Asia, spesielt Indonesia, kom til Madagaskar fra 100-tallet og fremover. På 600-tallet begynte arabere å etablere handelsstasjoner. Europeisk plyndrings- og piratvirksomhet tok til på 1500-tallet. På slutten av 1600-tallet grunnla franskmenn handelsstasjoner på østkysten. På 1700-tallet ble Madagaskar samlet til én stat under Merina-kongedømmet. Kristen misjonsvirksomhet ble viktig på 1800-tallet.

I 1885 ble Madagaskar et fransk protektorat. Madagaskar var et uavhengig kongedømme til øya ble fransk koloni i 1896.

I 1958 ble landet erklært som en selvstendig republikk i Det franske fellesskap. Madagaskar ble uavhengig 26. juni 1960.

Ettertiden har vært preget av politisk og sosial uro. President Andry Rajoelina tok makten ved et statskupp i 2009, og den fjerde republikk ble innført året etter. Rajoelina ble i 2014 avløst av Hery Rajaonarimampianina som satt som president til 2018. Valget i 2018 ble vunnet av Andry Rajoelina fra partiet Young Malagasies Determined (TGV). Han var i januar 2019 tilbake i sin andre periode som president i landet. Da Rajoelina ønsket å være kandidat ved presidentvalget 9. november 2023, måtte han ifølge landets grunnlov trekke seg som statssjef. Det gjorde han 9. september 2023. Statsminister Christian Ntsay fungerte som landets statssjef fra 9. september til 27. oktober 2023, da senatets president Herimanana Razafimahefa overtok som fungerende statssjef. Ved valget 16. november 2023 ble Andry Rajoelina valgt som president med 58,96 prosent av stemmene. Valgdeltakelsen var på 46,36 prosent. Dette er den laveste valgdeltakelsen ved et presidentvalg på Madagaskar. Andry Rajoelina ble innsatt som president 16. desember 2023.

• Les mer om Madagaskars historie.

Madagaskars bruttonasjonalprodukt BNP var på 42,322 milliarder amerikanske dollar i 2021. Økningen fra 2020 til 2021 var på 4,4 prosent. Bare åtte land i verden har et lavere BNP per innbygger. Andelen av befolkningen som lever under fattigdomsgrensen er 70,7 prosent (2012).

Primærnæringene står for 24,0 prosent, industrien for 19,5 prosent og de tjenesteytende næringer for 56,4 prosent av BNP (2017). Madagaskar, som fremfor alt er et jordbruksland, er verdens største produsent av vanilje (2022). Andre viktige landbruksprodukter er kaffe, ris, tobakk, bomull, sukkerrør og søtpoteter. Fisket omfatter fangst av blant annet reker, tunfisk, åttearmede blekkspruter, krabber og hummer. Oppdrettsnæringen er av begrenset betydning. Det utvinnes blant annet glimmer, krom, grafitt og gull. Industrien består vesentlig av næringsmiddelforetak knyttet til foredling av landbruksprodukter, og er for en stor del lokalisert i og ved Antananarivo.

Den viktigste energikilden er bioenergi, i hovedsak i form av brenselved, som utgjorde over 85 prosent av totalforbruket i 2021. Fossil energi (kull og petroleumsprodukter) sto for 13,5 prosent.

Kina og Frankrike er Madagaskars største handelspartnere. Jordbruksprodukter står for rundt 80 prosent av landets eksportinntekter med kaffe, vanilje og reker som de viktigste varene.

Samferdselsnettet er relativt svakt utbygd. Innenriks lufttrafikk spiller en betydelig rolle.

• Les mer om Økonomi og næringsliv på Madagaskar og Mynt, mål og vekt på Madagaskar.

På Madagaskar følger utdanningen et 5-4-3-system, hvor barneskolen (primaire) varer i fem år, ungdomsskolen (collège) i fire år og den videregående skolen (lycée) i tre år. Utdanning er i prinsippet gratis og obligatorisk for barn i alderen 6–16 år. Halvparten av barna fullfører barneskolen. Ett av fem barn i alderen 9–12 år har aldri gått på skolen. 23 prosent av elevene fullfører ungdomsskolen (2021). Ifølge UNESCO var 23 prosent av befolkningen over 15 år analfabeter i 2022.

Universitetet i Antananarivo (Université d'Antananarivo) ble etablert i 1955, men endret navn til Madagaskars universitet i 1961 med avdelinger i byene Antsiranana, Fianarantsoa, Mahajanga, Toamasina og Toliara. I 1988 ble avdelingene i disse byene omgjort til selvstendige universiteter, og universitetet i hovedstaden fikk igjen navnet Université d'Antananarivo. Blant innbyggere i alderen 25–29 år hadde ni prosent fullført minst fire år med høyere utdanning i 2021.

Mellomkrigstidens største dikter var Jean-Joseph Rabearivelo (1901–1937), mens de to fremste diktere i siste halvdel av 1900-tallet var Flavien Ranaivo (1914–1999) og Jacques Rabemananjara (1913–2005).

Trekk ved madagassisk arkitektur og billedkunst viser større slektskap med Sørøst-Asia enn med Afrika, bortsett fra treskulpturer som er påvirket av østafrikansk kultur.

Flere madagassiske utøvere av musikk har fått internasjonal oppmerksomhet i senere år, blant andre valihaspilleren Justin Vali og Ernest Randrianasolo «D’Gary» (1961–) som spiller akustisk gitar.

• Les mer om Skole og utdanning på Madagaskar, Madagaskars litteratur, Kunst på Madagaskar, Musikk på Madagaskar, Teater på Madagaskar og Massemedier på Madagaskar.

Madagaskar er representert i Norge ved ambassade i London og et honorært generalkonsulat i Drammen. Den norske ambassaden i Pretoria er sideakkreditert til Antananarivo, hvor det er et honorært norsk konsulat.

• Afrika
• norsk misjonshistorie
• Det Norske Misjonsselskap (NMS)

• World Bank Data: Madagascar
• BBCs landside om Madagaskar
• CIA World Factbook om Madagaskar
• Norad landsider: Madagaskar
• Utenriksdepartementet om Madagaskar
• Norad: årsrapporter
• Det Norske Misjonsselskap (NMS): Madagaskar
• U.S. Department of State: 2022 Report on International Religious Freedom: Madagascar