Lysekloster kapell

Lysekloster kapell i Bjørnafjorden kommune i Vestland. Innviet i 1663.

Lysekloster kapell
Av /Arfo forlag.

Lysekloster kapell er en kirke i Bjørnafjorden kommune i Vestland. Kirken hører til Os sokn i Bjørgvin bispedømme. Den forvaltes av Lyse Kloster hovedgård. Lysekloster Kapell stod ferdig i 1663 og ble vigslet samme år. Den har vernestatus som «Automatisk listeført (1650-1850)».

Lysekloster kapell

Kirkerommet i Lysekloster kapell. Interiøret er godt bevart. Både prekestolen og benkene kan være opprinnelige, men korskillet er trolig ombygd.

Lysekloster kapell
Av /Arfo forlag.

Beliggenhet

Lysekloster kapell

Lysekloster kapell var fra starten knyttet til hovedgården på Lyse. Bygningen har bevart mye av sitt opprinnelige utseende.

Lysekloster kapell
Av /Arfo forlag.

Lysekloster kapell ligger idyllisk til ved Lysefjorden, noe sør for Nesttun. Kirkestedet er gammelt og har sammenheng med det tidligere cistercienserklosteret på stedet, som ble grunnlagt i 1146. «Biskop Joen abbot i lysa» er nevnt i et diplom fra perioden fra 1170 til 1194. Kapellet ligger tre hundre meter sørvest for ruinene av lysekloster.

Historikk

Lysekloster kapell ble bygd i 1663 i tilknytning til hovedgården på lyse. Mikkelsdag samme år ble den innviet av superintendenten i Bergen, Jens Schjelderup. I et samtidig notat heter det at lysegodset og restene av lysekloster tilhører arvingene etter borgermester Niels Hanssen, som «haver ladet bygge en egen kirke ved gaarden, som er hel vel prydet».

Kirkebygget

Eksteriør

Kapellet ble bygd som en enkel langkirke med rektangulært skip og noe smalere korparti. Det er orientert med koret mot øst. Ved den vestre enden av skipet er det et våpenhus, og senere ble det bygd en takrytter over den vestre enden av skipet og et gravkammer på sørsiden av skipet.

Interiør og inventar

Lysekloster kapell
Den lukkete benken ved nordveggen i koret kan ha vært for superintendenten og prosten når de skulle visitere kirke. Det er usikkert om det opprinnelig var vindu i nordveggen.
Lysekloster kapell
Av /Arfo forlag.
Lysekloster kapell

Den mangekantete prekestolen er udatert, men likner svært på en tilsvarende prekestol fra 1684 i nabokirken på Osøyro. Sidene er dekorert med arkitekturelementer,

Lysekloster kapell
Av /Arfo forlag.
Lysekloster kapell

Altertavlen er fra 1703.

Lysekloster kapell
Av /Arfo forlag.

Veggene er av laftet tømmer, mens gavlene er av bindingsverk. I kirkerommet står tømmeret bart. Det er flattelgjet, og de innstikkende hjørnene er sinklaftet. Langveggene i skipet er forsterket med strekkfisker. I skipets østvegg går syllstokken og de fire øverste stokkene ubrutt mellom langveggene. Utvendig ser veggene ut til å ha vært kledd med sulagt panel. På nordveggene i skipet og koret er det trolig opprinnelig falset panel med dobbel hulkilprofil langs undersiden.

Hovedinngangen i den vestre enden av skipet er en tofløyet labankdør. Våpenhuset foran portalen har vegger av laftet tømmer, men bare den øverste stokken er ført gjennom østveggen i skipet. Kanskje er den enkle døra i korets østvegg kommet til senere. De opprinnelige vinduene var av blyglass, slik tofags vinduene i nord-, sør- og østveggen i koret fremdeles er.

Kapellet er fundamentert på en lav grunnmur av gråstein. I kirkerommet var det plankegulv med et lavt kryperom under, men det finnes ikke opplysninger om at rommet ble brukt som gravsted. I både skipet og koret blir langveggene holdt sammen av beter.

Det er usikkert om det opprinnelig var himling. Den brukkete himlingen i skipet er festet til undersiden av takkonstruksjonen. Koret har himling med svak tønnehvelvform, og er også festet til undersiden av takkonstruksjonen. Saltakene i skipet og koret er understøttet av sperrebind med sperrer, saksesperrer og hanebjelker. Opprinnelig var takene trolig tekket med sulagte bord, men kirken kan ha fått takstein tidlig.

Slik kirkerommet nå står, må det ha mye til felles med det opprinnelige. Veggene har alltid stått trehvite, og de tidligste blyglassvinduene må ha gitt nesten tilsvarende lys som vinduene i dag. Viktige deler av inventaret er også originalt.

Alteret er av tre og har skap på baksiden. Det er usikkert om kapellet hadde altertavle alt fra starten. Den eksisterende tavlen er datert til 1703 og har et enkelt storfelt med dekorerte vinger og brutt gavl. I storfeltet er det en framstilling av korsfestelsen. Ved korsfoten står Maria og Johannes. De malte figurene er skåret ut i høyt relieff. På sidene er bildet rammet inn av utskårete søyler, med druer og ranker. Foran alteret er det en rektangulær alterring med knefall og skranke med dreide ballustre.

På alteret har det ligget en duk, og foran kan det ha vært et alterklede. I kirken er det to gamle linduker med blondeborder. Til det opprinnelige alterutstyret hører en kalk av forgylt sølv, datert til 1664. Brøddisken er også av sølv og har samme initialer som kalken.

I tillegg finnes det en oblateske av sølv fra 1703 og en messingvinkanne av 1700-tallstype. To messinglysestaker med skjold har inskripsjonen «PEDER NIElSEN SCHMIDT – ElSE CATHRINE NIElS DATTER 1696» på skjoldene. Dessuten har kirken en udatert enkel messehagel av vinrød silkebrokade med innvevde mønstre i sort og i sølvtråd.

I koret er det tre lukkete benker med dekorativt listverk og en nedslagbar veggbenk. På veggene henger det seks udaterte malte bilder med religiøse motiver. Ett av bildene viser den tornekronete Jesus. Til inventaret hører dessuten en almisseskuffe med bilde av den fattige lasarus, med årstallet 1696.

Den opprinnelige utformingen av korskillet er uviss. I dag står det enkle stolper på hver side av koråpningen, og lave brystninger på sidene. Over åpningen henger et bilde som viser Jesus og døperen Johannes som barn.

Prekestolen i det sørøstre hjørnet av skipet er mangekantet, med arkitekturdekorasjoner på sidene og oppgang fra midtgangen. Den er udatert, men likner prekestolen i nabokirken på Osøyro, fra 1684.

I skipet har det vært benker på hver side av midtgangen, der kvinner og menn har sittet på hver sin side. De to fremste benkeradene har dører og lukkete rygger med ramverk og fyllinger. Resten av benkene har dekorerte vanger, men er åpne, med enkle bord som rygg og sete. Det er usikkert om galleriet i den vestre enden av skipet er fra det opprinnelige interiøret. I kirken henger det en lysekrone av messing med ukjent datering.

Også døpefonten kan alt fra starten ha stått i vestenden av skipet. Fonten er av tre og er tilsynelatende kommet til i senere tid. Men et lite dåpsfat av messing kan tilhøre det opprinnelige inventaret.

Takrytteren over vestenden av skipet har svakt skrånende vegger av bindingsverk som begynner i raftehøyde. Konstruksjonen er understøttet av fire stolper nede i skipet. Dateringen er usikker, men takrytteren kan være fra 1700-tallet. På en av bjelkene er årstallet 1778 skåret inn. Utvendig er veggene kledd med supanel.

Øverst er tårnet avtrappet. Takflatene på den nederste hetten er tekket med takstein og leder opp til en inntrukket klokkestue. Klokkestua har spiss hette, er understøttet av midtmast og sperrer og er tekket med bord. Til hetten er det festet et spir med kule, smidde ornamenter og vindfløy med årstallet 1739.

Restaurering

Omkring 1760 bygde eieren, Henrik Formann, gravkapellet på sørsiden av skipet, samtidig som han utbedret resten av bygningen. Både gravkapellet og sør- og vestveggen i skipet er kledd utvendig med sulagt staffpanel av 1700-tallstype. Mellom skipet og det tilbygde gravkammeret på sørsiden er det satt inn en dobbeltdør. Også taksteinstekkingen kan være fra samme tid. Senere er bygningen, med noen få unntak, bare blitt vedlikeholdt. I siste halvdel av 1800-tallet ble det satt inn en kirkeklokke av stål.

Lysekloster kapell er privat, men det er vigslet og brukes til enkelte kirkelige handlinger.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg